Her var intet Liv, ingen Klang, intet ekko fra Skoven og Fjeldet. Alt var saa dødt, selv nar jeg skreg til mine Hunde, kunde jeg høre, hvor Jagtskriget naaede kort og tomt ud i Vejret, og naar den matte Lyd var gaaet over Leben, rugede atter Eensomhetens Gru om denne Plet. Bernhard Herre: I Nordmarken


Mennesketomt. Etteråret har svøpt Møkkalitjern i varme, men likevel
dystre nyanser. Her skal det godt gjøres å treffe annet folk. Foto: MORTEN MØST

å skritt fra Nordre Heggelivanns vestbredde ligger dette lille skogstjern, som er nær ved å deles i to av en odde kledd med furutrær. Selv ikke de i luften opphengte elektriske høyspænte tråder klarer å bryte den idyll som hviler over denne uendelig fredfylte plett.
Disse trakter har få sett. Den kalde januardag jeg først oppsøkte dette fjerne strøk av Krokskogen hadde jeg kun et elgepor å følge gjennom den dype sne over Heggelivannet. Det veldige dyr hadde trampet dype huller i det stivnede overvann, men var nå, som egnens harer og rever, skjult av de snetyngede trær som står som en vegg like ned til bredden heromkring.
Scenen var en ganske annen da jeg en høstdag kom her forbi etter erobring av den fjerne kjentmannspost ved Kjerringkollen. Landskapet var i etterårets gråeste og bruneste nyanser, så fjernt fra det vinterlige landskap jeg husket at jeg først ikke kjente meg igjen. Det er var en sterk påminnelse om at våre kjentmannsposter med fordel kan nedlegges etter den såkalte Heilemann-metode: Gjentatte besøk i ulike sesonger.

 


Årstider. En vinterdag ligger snøen halvmeterdyp;
den sommerlige geist. Foto: MORTEN MØST, EILIF EGGEN

Til Møkkalitjernet kan man med fordel benytte den rødmerkede, stiplede løype mot Løvlia. Slik er Kjentmannsmerket's grunntanke; den søkende vandrer fristes og lokkes inn på de obskure stier og ser aldri noe til den gemene hop av svettende surpomper, der med ringe omtanke for sin påklædning jager de dobbeltsporede skiløyper. Den brutte røde linje på kartet forteller, at her preparerer ingen; kun den sjeldne vandrer yder sin skjerv til å holde åbent dette spinkle spor.
Selv en mindre øvet skiløper kan uten særlig møye forsere den vakre, slake li som rett vest for tjernet klatrer opp mot Løvlia. Kommer man fra den motsatte kant bryter denne hemmelighetsfulle vei til høyre cirka 300 meter nedenfor seteren. Dette kryss er godt merket.
Har man en riktig lang dag å henslepe i denne del af Krokskogen, tør jeg også anbefale en ekskursjon til det smale Nibbitjern, som ligger på samme side av nordre Heggelivann, men cirka halvannen kilometer lenger nordenom.
Andre klassiske Kjentmannsposter heromkring er Oppkuven, det veldige fjell øst om det nordlige Heggelivann, og Kusteinkollen, en tilsvarendre kæmpe vest om det søndre.
Kjentmannspost 1998 til 2000.