odt skal det gjøres å finne en fetere utsikt så nær tettbygde strøk enn den vi har fra Mønekollen. Dramatisk luter den over Losbymarka og Mønevannet. Herfra ser man ofte Østmarka på sitt aller beste, med rullende koller og smale, kokssorte vann. Her støter man også fort på den beryktede hjortelusflua i høstmånedene. I hvert fall har jeg plukket disse ekle krypene av hals og hårfeste etter begge mine besøk der oppe - ved starten og slutten av kjentmannsperioden 2000-2002.
Men den gangen i 2000 støtte jeg også på den store hakkespetten, Gjertrudsfuglen, og nå kunne jeg igjen nyte godt av dens høyrøstede selskap. Den er nemlig der oppe fremdeles. Elgen fra 30. september 2000 så jeg dermot intet til, men kom forbi mange av dens visittkort. Vilt og ensomt er det på Mønekollen, noe man knapt skulle tro når man ferdes i lag med syklister og barnevogner nede på veien.
Mange turgåere har slitt for å finne posten på Mønekollen. Posten og den flotte utsikten er nemlig ikke på toppen, men på nordøstpynten som ligger vesentlig lavere enn toppen på 346 meter. Kommer man seg først over toppen og ned hit, er imidlertid utsikten fenomenal på en klar dag.
Stien opp til Mønekollen er bare en halvtimes marsj fra Losby gods, men området er likevel så isolert at milorg drev med øving og andre hemmelige aktiviteter her oppe under krigen. En minnetavle om dette står ned ved den praktfullt utstyrte badeplassen ved Møneveann - der det smaker med en dukkert etter bestigningen.
Et tidligere besøk