Bernhard Herre: I Nordmarken

Helvetes forgård. Den gamle kistedam ved Myrtjernet har sett bedre dager.

om en sølvblank stålorm bukter seg det lange, smale Myrtjern gjennom Nordmarkens mest sentrale partier, fra litt under Fortjern til litt over Gåslungen. Det slutter i syd slik det begynner i nord; så smalt og spisst at man nesten kan stikke seg på det.
Dette er det sted, der Knut A. Nilsen skal ha skremt bort en mandevond elg med de bevingede ord: ´Bare pass Dem, hr. Elg, ellers blir De karbonader med tyttebær og rosenkål`. Noe i den retning har han iallefall berettet i en av sine talløse petiter fra Nordmarka i Aftenpostens aftenutgave.

Hva Knuppers egentlig skrev OOT

.
Adkomsten. Jernbanesviller på den
kjekke sti, Mose på de stedlige fjellvegger.

Ved Myrtjern har vært demning siden 1800-tallet, men de har vært laget av tømmer og har stadig råtnet bort. Dagens kistedemning skal være fra rundt 1960. Hertil er adkomsten mer enn grei på skiløype nordover fra Gåslungen. Kort før kistedammen skjære en gammen anleggsvei ned til høye, og bruset fra fossens innelukke blir snart den eneste lyd, der når øret.
Dog vil jeg slå et slag for den nordlige adkomst, som brekker til høyre fra den romantiske skogsvei mellom Fortjern og Helgeren. Denne trasé er i sin isolasjon og villskap et verdig alternativ til alle andre i denne den av Nordmarken. Især i den snefrie årstid har man her en sjelden vandring langs Myrtjernets vestbredde, sålenge vannstanden ikke er for høy. I den nordlige ende stikke en sti litt vestover, for så at vende mot syd over kjekke jernbanesviller som forenkler den ellers besværlige gange over de myrer som har gitt det lange vann dets navn.
Garbagologisk interesserte vandrere vil her også se en mengde feilslåtte forsøk på å bevise at alt avfall forsvinner med sneen.
Den spesielt interesserte kan erobre denne Kjentmannspost med kano fra Bjørnsjøen og forbi Fortjernsbråten, engang en romantisk beliggende plass hvor min forfar, Bernhard Herre, iblant overnattet på sine jaktturer. Den energiske båtturist kan i teorien også fortsette videre sørover, men den udfordrende bæring opp stenrøysen og over Kvehaugen til Rottungen eller Gåslungen kan trygt kaldes eksotisk. Videre ned Myrtjernelven som tømmerhuggerne kalte "Myrtjernhelvete", vil man iallefall ikke.

Småjævler tar også Kjentmannsmerket!