ordseter på Krokskogen burde alle besøkte iblant, for denne gilde vangen en kort tur fra Kleivstua er fremdeles åpen og i god hevd. Det er flott utsikt - østover i Krokskogen ser vi til Bureheim og skimter Midtskogen lenger sør. Lenger nord ligger Gyrihaugens markante profil midt i siktet.
Nordseter er også markant fra et litteraturhistorisk synspunkt. Ikke bare var det her vår venn Bernhard Herre kom luskende i kveldingen for å hilse på de «rødmussede, kjekke seterpiger» - faktisk var det her han skrev linjene som mange regner som starten på nasjonalromantikken i norsk litteratur. Bernhard gir en kraftfull beskrivelse om den nordiske vemodige prakt han ser omkring seg, og beskriver så forskjellen mellom den urbane mann og den enkle seterjentas verdensanskuelser:

«Er her ikke vakrere, enn på andre setre?»
«Jo, du har rett, mitt barn», sa jeg, «her er smukkere og bedre enn noget annet sted».
« Ja», sa hun, «for her kan jeg se den hvite, vakre Midtskogbygning».
«Herregud», tenkte jeg, «hvor du er nøysom med smukke bygninger». Hvilken jeger kjenner ikke denne simple plass, som ligger midt på Krokskogen. Aftenens deilighet lå omkring henne, og hun så den ikke; men Midtskogplassen dannet et lysere punkt i landskapet, og kun på dette parti hadde hennes lyse øyne dvelet, når hun i de lange ensomme dager voktet sine kreaturer.

På vangen ser vi tufter og grunnmurer etter det som kanskje var disse kreaturenes fjøs, eller seterjentenes sommerbolig. Det er fremdeles flere gamle seterbygninger som står, og det er dessuten etpar velholdte hytter.

Dengang. Et inntrykk fra det som kan være gamle dagers
Nordseter, hentet fra 1905-utgaven av Bernhard Herres bok