yv nye områder i Oslomarka vernes. Det er klart etter at regjeringen fredag
14. juni satte sluttstrek for arbeidet med verneplanen. De vernede områdene
omfatter fem naturreservater: Krokkleiva i Hole, Kjaglidalen og Trollmyr (begge
i Bærum), samt en utvidelse av Ramsåsen naturreservat og hogstforbud i Lørensetertjern
naturreservat.
Det er i tillegg opprettet to landskapsvernområder; Djupdalen i Hole og Bærum,
og Blankvann i Oslo, hvor det også er vedtatt plantelivsfredning.
Tilsammen utgjør dette 15.000 dekar, slik at rundt seks prosent av Oslomarka
nå er vernet. Vernearbeidet har pågått helt siden 1971, på grunn av det tidkrevende
arbeidet med å dokumentere et stort biologisk mangfold.
Naturreservater har en strengere form for vern enn landskapsvernområder, ved
at det bl.a. ikke kan drives hogst. Adgangen til å sette opp telt vil variere,
men stort sett vil vanlig friluftsliv være tillatt.
Ifølge Miljøverndepartementet er landskapsvern en mildere verneform, hvor det
bl.a. kan gis adgang til å bygge veier. I Oslomarka er det ikke tillatt å bygge
veier i slike områder. Miljøverminister Børge Brende (H) sier at de vernede
områdene er biologisk rike områder, og svært viktige for opplevelsen av urørt
natur. Brende sier til NRK at selv om det er satt sluttstrek for denne verneplanen
for Oslomarka, utelukker han ikke at flere områder kan bli vernet.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus er tilfreds
med vedtaket, selv om 30 år er lang tid.
Ifjor ble det vedtatt opprettet fire naturreservater i Oslomarka: Asdøljuvet
i Lier, Mørkgånga i Ringerike og Hole, Ramstadslottet
i Rælingen og Lørenskog, og Mellomkollen i Oslo.
Nina
Didriksen, Skjærsjøen
16.juni 2002
Tilbake
til nyhetsarkivet | Nordmarka | Vestmarka
| Romeriksåsene
Bærumsmarka | Krokskogen
| Lillomarka | Østmarka
| Gjengrodde stier | Linker