I utkanten av landskapet er skogen overalt dyp og stille; en mystisk ensomhet svever over disse fjerne, bortgjemte vanger.
Bernhard Herre: I fostertiden

Økriseter

ypt inne i de slake åser som hever seg vest for Nannestads flate bondeland ligger Økriseteren ved en gammel ferdselsvei mot Harestua. I disse ødslige skogtrakter var det seterdrift frem til 1962. Men selv om seterpikene forlengst er borte, rådes grunnen ennå av kreaturer og driftige folk fra bygdene. Her er nedlagt et betydelig arbeid i å restaurere seterens tre fjøs og driftsbygningen - «strusset» som man sier heromkring. De grånende fjøs med deres vakre utskårne slåer står ulåst, men er ellers tomme; sauene holder på sauers vis til under de gamle stokkhus.
Også veien hertil er det gjort meget ut av. Familien Ørbeck som bor der seterveien begynner, samt venner fra bygda, har i årevis opparbeidet den gamle setervei til en opplevelsessti, der man kan lære om gravrøyser, setertufter og annet mens man vandrer innover.

.
Gravrøys på opplevelsesstien, den smukke utsikt mot Nannestad. Fotos: MORTEN MØST

Se hvordan utvandrere fra Nannestad har hatt bytte av denne siden!

Økriseter var Kjentmannspost fra 1998 til 2000. Letteste adkomst er fra Økrisletta i Nannestad. Det er ikke dumt å spørre i nærmeste hus før man parkerer. Det er 6-7 kilometer og mye stigning inn til seteren.