Jegeren fortsetter sin gang, og er inne på Øssjevalsetervangen. Hittil var veien tålelig, der gikk en slags vei hertil, men nu skal han ned i den kullsorte dal, hvor fossen skummer og larmer.
Bernhard Herre: Seterpiken og jegeren


Står på sitt. Den gamle seter faller sammen, men imponerer i omfang og sjarm. Fotos: STEIN BOTILSRUD

skjevallseter er kanhende den aller mest særpregede setergrend i Oslomarkene. Riktignok er det fleste av de gamle husene i en sørgelig forfatning, men fortsatt er denne plassen så rik på stemning, tradisjon og sæpreg at et besøk her må regnes som et absolutt must.
Hole historielag forteller oss at seteren har tilhørt Søhol, Leine, Ullern, Elstua og Leinestrand på Røyse, og Rytteråker i østbygda. På Øskjevall var Sigurd Karlsen og kona hans seterfolk i mange år. Rundt 1947-48 ble det bygget et fellesfjøs her, og det var setring fram til 1952. Navnet er trolig laget av "eski" = stad der det vokser asketrær, og "voll" = grasvoll, eller "vål" = stad der de brente kvister og røtter av trær.
Aller finest er Øskjevallseter i høsttåke, da blir den direkte skummel. Den ligger liksom litt bortgjemt, midt inne i skogen i le av Øskjevallsbrenna. Adkomst fra vest via Kongeveien over Bruløkkene eller fra øst via Borgenbakkane opp fra Mattisplassen.


Husokkupanter. Som i byen tiltrekkes også skogens frivandrere av falleferdighet.

Øskjevallseter har vært kjentmannspost flere ganger, senest i perioden 1992-94

Krokskogen | Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Lillomarka
Østmarka
| Stormarka | Gjengrodde stier | Linker | Bokkafe | Send et postkort