Tett. Den skuffende utsikt; Dr. Stad på
feltresearch; det trykkende landskap

Da er det verre med "det uendelig melankolske landskap" og "den vide, men trykkende utsikt" Herre plages ved i fortellingen "I Nordmarken". Vi ser faktisk ingenting av de landskaper vi så ofte har krysset mens vi har kastet respektfulle blikk opp mot Pershusfjellets lange, sterke rygg. Vandrer jeg i Sinderdalen, har jeg den hele tiden som stor kamerat og følgesvenn i øst. På ski eller kano ned Skarvevann er bergets bratte, østvegg en vakkerblå kuliss i vest. Tørker jeg litt dugg fra vinduet på Tverrsjøstallen ligger fjellets smale nordli bare et stenkast unna. Sitter jeg og slumrer ved Katnosdammen aner jeg Pershusfjellets fulle sfinx-profil ruve i nord.
Men nå: Intet annet enn de nære ting - først og fremst de hete septemberfarger som gir illusjonen av at den chartreuse-grønne skov er ved å bli flammenes rov. Den fete bærlyng rødmer om kapp med de tunge bregner, og bjerkens døde løv flyr som gullstøv gjennom den fuktige høstluft. I de stedlige gigantiske tuer er mauren etterårlig sendrektig og ugiddelig, mens Gjertrudsfuglens skrik og tromming i tørrgranene er de eneste lyder som når øret. Stiene her oppe er forbausende gode, selv Herre nok ville avskrevet de fleste som "betydningsløse fuglestier der taber sig i terrainet".

En ganske tydelig sti forbinder de tre trigonometriske punker på 626, 649 og 650 meter. Utsikten er bedre fra 649-meterspunktet enn fra 650.
Vandreren må være innstilt på å omgå dype daler, tverrsøkk og brådype kløfter som man knapt ser før stortåen krøller seg om stupets kant. Men dette problem blir mindre jo lenger vest på fjellet man klarer å holde seg; de virkelig dype revnene er på østsiden.

Utsikter. Nord mot Skarvevann og Kolleren; i øst Buvannets
utløp i Pershusvann; vest mot Sinderdalen; et av åsens tverrsøkk.

Man kan trygt avsette en full dag til denne vandring ned til Finnstad under fjellets sydspiss, og tilbake. Hadde vi ikke det gjort, hadde vi kanhende ikke opplevet miraklet det er når tåken plutselig sprekker på begge sider, just som vi står på østpynten og orienterer etter bruset fra Skarvevannsdammen. Med ett ser vi det hele: For våre føtter ligger det trange sund mellom Buvann og Perhusvann, lenger mot syd ser vi nå klart Finntjernet, Aklangen og Katnosa. Vi snur oss og går noen skritt til vestpynten, som byr på det vakreste blikk over Sinderdalen jeg noensinne har sett. Under Abrahamshaugens strenge åsyn ligger den øvre Sinderputt sort som kull, men rundt den brenner myren og sivet med en sjelden gnist.

Post 24 i perioden 2008 til 2010. Pershusfjellet
var også kjentmannspost fra 1990 til 1992

Det nordlige perspektiv fra Helgehaugen og det nordøstlige fra Kolleren
En skitur på vannene nedenunder