Djupt under våra
fötter ligga Holts- og Steensfjordarnes spegelblanka ytor; de ovalformiga
öarne med de mörka doftrika skogarne simma stilla på de lugna
vikarne, och skuggorna falla djupt ned i det spegelklara vattnet.
Bernhard Herre: Krogkleven
(svensk utgave, 1865)
Ørnerede. Pipestein
står struttende i
Krokskogveggen. Foto: MORTEN
MØST
IPESTEINEN DIRRER I SOMMERVARMEN.
Jeg dirrer av svimmelhet foran det uhyggelige svelg. Dette sted i i den svimlende
Krokskogvegg, kanhende nær de jaktmarke hvor Bernhard Herre jaget ørn,
stuper så bratt mot den dypblå fjord at man ikke engang ser, hvor
den bratte vegg blir av. Her skal man helst ikke komme på glatt føre,
det er sikkert.
Pipesteinen er
en loddrett klippe som står opp langs den lange fjellvegg som en skorsten,
derav navnet. Det skal visstnok være flere, men jeg har mer enn nok med
synet av denne. Fra den svimlende pynt der kjentmannsposten ligger, ser man
over til den struttende sten, nordover Ringerike, og utover Tyrifjorden. På
den klare dag ser vi også godt til Gaustatoppen og andre landemerker.
Til kjentmannsposten er det merket sti med blå bånd fra den ordinære
stien mellom Kleivstua og Skardtjern. Det er også satt opp skilt.
Pipestein var kjentmannspost i perioden 1998 til 2000.