Ramsåskastet

Den egentlige opdyrkede Bygd blander sine grønne Enge og gule Agre med tilstødende Skovpartier, og i sådanne Halvskove treffer man igjen afsondrede Smågårde, indtil man selv uden at vide hvordan, er kommen ind i de mæktige Skov- og Fjældstrøg, hvis Charakter man vel tydeligst kan forestille sig, når man seer de smukke, bølgeformige Bærums- og Askeråser. Bernhard Herre: Skovene.

Ikke bortkastet akkurat. Bærum og byen sett fra Ramsåskastet en
junidag.i forgrunnen Stovivannet og Kolsåsmassivet. Foto: MORTEN MØST

e ligger som perler på en snor, de fantastiske utsiktspunktene i Asker og Bærum. Først Kolsås, deretter Ramsåsen, og så på rekke og rad, Skaugumsåsen, Hagahogget og Furuåsen. Hvilken som har den aller flotteste utsikten kan diskuteres lenge og vel, men i godvær er det ikke mange topper i Oslo og omegn som slår Ramsåskastet. Her er det makeløs utsikt over Oslogryta, Askerbygdene og fjorden. Midt imot ligger Kolsåsmassivet, og vi ser rett ned på Ringiåsens blide furulunder, der var kjentmannspost i perioden 1996 til 1998.
Video fra Ramsåsen | Vintertur med Ida og Dag Svege Vintertur med Ida og Dag Svege

Ramsåskastet er mange kjentmenns favoritt. Visste du at du kan stemme på din favorittpost?

Litt av en ås. Det elegante tjern på Ramsåsens indre platå; Ramsåsen sett sørfra.

Mange kjentmennesker var nok på disse kanter da Skosliteren nede i lia var kjentmannspost. Vesle-Bernhards erindringer herfra er enda eldre, og handler om resultatløs postjakt i dårlig vær på Ramsåsens vidstrakte platå. Særlig vekker turen hit opp iskalde minner fra Valler skoles vinterlige teltturer i på 70-tallet i gymlærer Jan Petter Hansens regi. Det var natt, nordlys og så heftig at prosjektet ble gjentatt med en kompis vinteren etter. Men uten lærer'n ble det ingen fyr på bålet, og vi måtte krype inn i teltet for i det hele tatt å overleve den pinefulle natt. Neste morgen hadde temperaturen steget til kladdeføret, bålet lot seg uten videre tenne, og det kom noen forbløffede danske turister og tok film av oss.

Høstprospekt. Andre farger i september, gitt. Foto: STEIN BOTILSRUD

Ramsåskastet kan erobres fra flere kanter. Sist jeg kom herforbi, hadde jeg startet fra Vestmarksetra og gått den obskure blåsti sørfra, og videre på rødmerket spor mot tjernet og stupet slik Kjentmannsheftet anviser med forbilledlig klarhet.
Men jeg oppdaget også noe nytt. Stien som fører sørover fra posten går hodestups ut i en ytterst dramatisk nedstigning gjennom tett skog og steinurer, så bratt at den bare kan anbefales dem med stødig fot. Bikkja bør bedøves og barn holdes i bånd ved en slik øvelse. Vel nede er veien kort tilbake til Vestmarksetra.