etergrenda på Retthella er blant de best bevarte på hele Krokskogen, ikke minst etter at Hole kommune bestemte seg for å satse på dette kulturminnet som turmål for alt fra skoleklasser til historielag. Iblant snakkes det også om å gjenåpne den. På Retthella var det seterdrift helt til 1969.

Gamle spor. På Bernhard Herres sti, den sagnomsuste kilde.

Mange funn og legender er knyttet til Retthella. Et av dem er funnet av et spinnehjul fra middelalderen som nå oppbevares på Oldsakssamlingen. Men det mest kjente fortidsminne er Olavskilden (til høyre), en rund kilde nederst på vollen der Hellig Olav skal ha kommet forbi og vannet sin hest. Fremdeles ser man tydelig avtrykket etter en hestehov og bøtta han brukte. Bernhard Herre skrev om kilden i 1840-årene, og det var også dengang et gammelt og levedyktig sagn. Det er også to andre Olavskilder i Krokskogen.
Seteren har mange navn. I sin klassiker "På gamle stier og nye veier i Oslomarka" snakker H.O. Christophersen om "Retelseter" og gjør visst samtidig en smule narr av Bernhard Herres snakk om "Retthellerne". Beretninger fra middelalderen snakker for øvrig om "Ritella".

Retthella ligger på den vakre blåstien nordover fra Kleivstua, en tur alle burde ta iblant. Her og der vandrer man langs kanten av Krokskogplatået og kommer etter hvert til hederskronede kjentmannsposter som Pipestein, Gyrihaugen og Mørkgonga.

Kjentmannspost 1990-1992

Andre fete setre: Båhusseter og Roenseter i Nordmarka, Aschenbergseter i Vestmarka, Økriseter i Romeriksåsene