Ringiåsen

Den egentlige opdyrkede Bygd blander sine grønne Enge og gule Agre med tilstødende Skovpartier, og i sådanne Halvskove treffer man igjen afsondrede Smågårde, indtil man selv uden at vide hvordan, er kommen ind i de mæktige Skov- og Fjældstrøg, hvis Charakter man vel tydeligst kan forestille sig, når man seer de smukke, bølgeformige Bærums- og Askeråser. Bernhard Herre: Skovene.

Helvete er løs om man angriper Ringiåsen fra feil kant.

enne lange ås hæver seg formfullendt over det vestlige Bærums forsteder og synes mindre truende enn den langt mer massive Ramsåsen i nord. Den ubetenksomme vandrer kan dog komme galt avsted om man tar opp den steile vestvægg, hvilket synes logisk om man kommer fra Kattås-kanten. Men her styrter vældige ure ned i den mørke Skog, og forræderske kampestener skjælve løst under fødderne på den, der forsøker dette vågestykke.
Et bedre alternativ er å vandre den gamle vei nordover langs åkrene og rundt til østsiden og ta opp den tydelige sti som leder direkte til det charmerende, furukledte platå Sammenlignet med de drepende styrtninger som forbausende mange beretter at de har forsøkt, er denne østlige oppstigning som den reneste kjøkkenvej.
Turen hitopp kan med fordel kombineres med en tur mot Skosliteren.

Ringiåsen var Kjentmannspost fra 1996 til 1998. Korteste vei er fra Skui/Persbrfåten-området (flere parkeringsplasser), men det er en fin tur ogsåfra Kattås (buss og parkering). En oppstigning fra vest frarådes for andre enn de helt spesielt interesserte.