Mellom disse stryger der fra Plads til Plads flere stærke Færdselsveie, hvoraf den vigtigste tar op ved Gaarden Nordli..En anden tar op noget østenfor ved Haga, en tredje meget benyttet endnu østligere tæt søndenfor Skoggaarden Sæteren. Denne fladere Skogstrækning er særdeles vakker.
Elling Bolt Holst (1849-1915), «Bærum skildret fra et Turiststandpunkt» *
Småfolksomt. Mye godt å grille på bålet
for sultne skogfolk .

iste
søndag i september var bålene tent for de yngste markatraverne, til «Markadag»
i regi av DNT Oslo Omegn på Sæteren gård i Bærumsmarka. Med underholdning
og høy stemning under enda høyere graner var det nesten som et godt gammeldags
skogtreff i OOT - bortsett fra at de voksne nå snakket i telefon i stedet for
å danse og synge.
På kartet står det rett og slett Setra, kort for Haugsetra. Dette
var tidligere seter for gården Haug nærmere Haslum, kanskje også
flere av gårdene i Bærum. Den kalles også Sætern og
Sætheren. Stedet er første gang nevnt i et offentlig dokument fra
1735, og dukker opp som husmannsplass i 1771, da en Ole Mortensen drev her.
Dette leser vi i «Bærumsmarka før og nå» av marka-historikeren
Trygve Christensen.
Sæteren ligger nordøst for Garlaushøgda og og kan nås både
fra Skytterkollen, Øverland og Grini Næringspark. Jeg tok meg opp fra sistnevnte
på Ankerveien, som var kantet med røde bånd og innlagte oppgaver. Jeg klarte
å løse de fleste, men er fortsatt usikker på om det er «erfarne fjellfolk»
eller «de aller minste» man skal lytte mest til når man legger i
vei på fjellet.

Jordene
rundt den gamle villaen på Sæteren var preget av stundens mangel på alvor,
med myriader av unger, skuespilltanter- og onkler, eventyrlesing og steiking
av noe på spidd. DNTs ulike grupper for fjell og breer og vandring sånt var
tungt representert med egne telt fulle av brosjyrer og blader. Litt av ideen
var ifølge forhåndsreklamen å vise mangefoldet i DNT Oslo
Omegn, som er resultatet av fusjonen mellom DNT Oslo Akershus og Oslo og Omegn
Turistforening i sommer.
Bærumsmarkas venner skulle være tilstede i en lavvo, sto det i programmet, men
de som var i lavvoen hadde aldri hørt om Bærumsmarkas venner. Heldigvis var
det noen et sted som solgte Kjentmannsboka.
Og det beste av alt; de som skal merke stier og sette opp kjentmannsposter om
20-30-40 år var til stede i hundrevis og lærte å bli trygge i skogen. Det var,
som det heter, skikkelig liv. Dette frydefulle skrål fulgte meg helt opp i åsen
i øst for Sæthren og nord for Madserud som ikke har noe navn på kartet, men
hvor det ligger tre gamle gruver som heter Hagaskjerpene.
En av dem har Bærumsmarkas venner merket som kulturminne, opp en kort sti øst
fra veien mellom Sæteren og Madserud, så den var lett å finne. En annen,
som var kjentmannspost i perioden 1996 til 1998, rota jeg rundt etter i over
en time. Selv om det bare er tre-fire år siden jeg var der klarte jeg nesten
ikke å huske hvor den ligger. Kanskje jeg er i ferd med å bli for gammal?
Den
norske Turistforening | Oslo og Omegn
Turistforening | Turbonett
Bærumsmarkas Venner
| Et
102 år gammelt bilde fra Sæteren!
Bærumsmarka
| Nordmarka | Vestmarka
| Romeriksåsene | Krokskogen
Østmarka | Lillomarka
| Stormarka | Gamle
poster | Linker | Bokkafe
*Artikkel fra 1896 i bladet Intelligensen, sitert i Trygve Christensen: «Bærumsmarka før og nå»