Skotjernfjell

en nordre del av Romeriksåsen er liksom litt fjernt for de fleste kjentmannsjegere. Den ligger ikke akkurat utenfor stuedøren til den gjennomsnittlige postjeger, for å si det pent. Ei heller er det stor trafikk på blåstiene her. Hvis de da i det hele tatt er blåmerket...

Nettopp det siste får man brakt i erfaring ved en ekspedisjon til Skotjernfjellet. Dette høydedraget mellom Råsjøen og Snellingen fikk en god del mediaomtale for noen år tilbake da Naturvernforbundet og Lunner Almenning braket sammen i duell om skogsdriften i området, men siden har det vært stille.
Med start på Bjørgeseter stasjon går det vekselsvis på skogsbilveier og blåmerket sti opp mot Skotjernet på 538 m.o.h. Men så er det brått slutt. Riktignok viser Nordmarkskartet blåmerking av stien opp mot selve Skotjernfjellet 651 m.o.h, men der lyver kartverket. De første meterne opp bratthenget fra stikrysset er riktignok merket, men straks man klyver opp på selve platået forsvinner merkingen. Kanskje like greit, for her oppe er det bare å vandre avgårde - stiløst eller på umerkede stier. Det er flere av dem, og de fleste fører opp mot toppunktet med utsikt vestover.
Terrenget er vakkert, vennlig og lettgått - med små pytter og tjern og bare svakt stigende mot nordvest hvor utsikspunktet venter. Utsikten er både vid og bred, med Nordmarka nord og Hadelandsåsene som de best synlige attraksjoner. Både terrenget her oppe og sikten ligner til forveksling Paradiskollen et par timers marsj lenger sør. Det meste man ser er blåner, blåner og atter blåner.

Fotnoter. Vannspeilet i pyttene på
Skotjernsfjell spiller opp.

Skotjernfjellet var kjentmannspost fra 1990 til 1992.