Her ved Skamrek gikk min venn Peter Chr.Asbjørnsen feil - et bomskudd som siden skulde avføde
"En sommernat paa Krogskoven". Han hadde såvisst ikke tatt Kjentmannsmerket. .

Skotta

enne lange kanal er et av flere forsøk på å legge om tømmerfløtingen til Langlivassdraget etter at et stort steinras blokkerte Heggelielven ved St. Jørgenskastet i 1921. Et forsøk på å frakte trevirket i en trerenne fra søndre Heggelivann til Otertjern - den fem kilometer lange Otertjernsrenna - var lite kostnadseffektivt og vanskelig å vedlikeholde idet den gjerne sprakk når det var smått om vann. Man ville nå fløte tømmeret nordover til Storflåtan, vestover via Vesleflåtan og Svarten, og sørover til Langlia.

Heggelivannet ble demmet opp med en høy demning, slik at vannstanden steg helt tilbake til Skamrek, et mindre vann nord for Heggelivannene. Samtidig ble det bygget en kanal fra Skamrek og Skottatjernet nordover helt til Storflåtan. Det første tømmer gikk denne vei 11.mai 1935.

Vedvarende vannmangel og økende veibygging førte imidlertid til at fløting opphørte i disse trakter kun tyve år senere. Men det veldige anlegg og de meget store midler som må være investert her og i andre kriseløsninger tjener som en klar illustrasjon av trelastindustriens betydning dengang.

Sloradammen i Sørkedalen er en del av de bestrebelser som ble gjort. Den var den siste av en trio demninger som begynte med de to Otertjernene. Ved Slora ble tømmeret samlet opp, den nordligste del av vannet heter fremdeles Rennevika. Sloradammen er kun en kort spasertur inn fra Skansebakken, men likefullt et sted få har sett. Minst tre byggemetoder er her benyttet: Den sydligste og tydeligste demning er en såkalt bukkedam. I midten ligger en stendam med krone av betong. Lengst nord ligger en såkalt kistedam. I tillegg finnes en såkal atthaldsdam av jord 50 meter lenger nord for hoveddammen.

Skotta og Sloradammen var kjentmannsposter fra 1996 til 1998. Otertjerna var post i 1994-96.