Henne på myren, der hvor den taper seg i skogen, spiller luften mellom de vanskapte trær, og over den rolige, blanke sjø ligger der langs sivene hete, kvelende damper. Ingen lyd svever mellom trærne, intet liv sees her; alt er taushet og øde; en tung, unaturlig søvn har lagt sine armer om planter og dyr. Bernhard Herre: I Fostertiden
Ved Slåttmyrene på Krokskogen
Nifsemyra. Posten på Slåttmyra krever høye støvler. Foto: NINA BERGLUND

år den iherdige vandrer plasker over denne mennesketomme, ørkesløse sump, er den tanke fjern, at her var der engang et kulturlandskap hvori seterfolket på den nærliggende Kampeseter slo det stedlige starrgress og således sikret et verdifullt tilskudd til sine magre kreaturers kost.
Ennå bor det folk på denne ødslige plass, men her i myren har de ikke lengre noe å gjøre. Så ensomt er her, at jeg etter å ha plumpet ettertrykkelig i denne overdådig vannfulle myr, kunne muntre meg opp med synet av et par elger, en ku og en kalv, som jeg traff på veien sydover mot Kampen. Lengre syd, henimot Setervannet, traff jeg også en okse.
Den kjentmannspost, som friluftsorganisasjonene i sin visdom satte ut på dette hemmelighetsfulle sted, sto der landet snevrer seg inn mellom de to myrpartier. Meget skulle jeg anbefale, å erobre denne post fra nordsiden.

Kjentmannspost fra 1996 til 1998

Krokskogen | Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Lillomarka
Østmarka | Stormarka | Gjengrodde stier | Linker | Bokkafe | Send et postkort