| I hallet syd for Tvetjernshøgda ligger vollen på det som en gang var Lorthølsetra, eller Steinvollsetra som den smukkere het. Vestern på Ringerike setret her - når gikk der sist noen forbi i våre dager? Knut A. Nilsen: Nordmarksboka | |
|
|
|
I nærheten: |
|
![]() «Lorthulseter» inntegnet på et gammelt kart. |
| Denne
sti, som fører helt fra Langlia, deler seg rett
syd for Steinvollseter i en vestlig rute mot Øyangen og en nordøstlig
rute som krysser Spålselven og fortsetter
mot Finnstad. Kommer man fra den andre kanten
har man muligheten til å utforske den fantastisk varierte blåsti
fra Finnerudseter og Spålsdammen over Tvetjernshøgda og
komme rett på Steinvollseter. Videre ned til Spålens sydende
er det meget bratt, men ikke så bratt som opp til Lortholkollen,
som troner vill og vakker i vest. I gamle dager het det Lorthullseteren her, etter Lortholet i nærheten. Sannsynligvis siktes ikke til noe annet enn et gjørmehøl ved slike stedsnavn, som det er mange av i Oslomarka. Men spesielt henrivende er jo navnet ikke, og her skiftet de altså navn til Steinvollseter. |
|
Litt lenger nordøst
har også Holoaseter gått under navnet "Lorthul
seter". Det dokumenterer blant annet dette brevet fra ingen
andre enn Hans Jæger(1854-1910), som Kjetil Bjørnstad
har funnet og brukt i sin bok om den berømte bohem-forfatteren.
Her ser vi at han først har datert brevet med det gamle
uparfymerte navn, men så har rettet det til "Holoa".
Det er 1. juni 1891, og han skriver til sin store kjærlighet
Oda Krogh. Som vår venn Bernhard Herre fester han seg ved "det
blygraa vejr" der han sannsynligvis har utsikt til Skarvvannet
og Pershusfjellet. Det er "dødsuhyggeligt
stille", oberverer Jæger, som jo var mer vant tilå bøtte
innpå toddy på det noe mer livligeGrand, og vandre
på "Karljohan" og "Storthingsgaden".
Hvordan han kom til Nordmarka er uklart, men vi vet at Jæger
iblant dro på sommerferie til Hadeland og Dokka. |
|
Kjentmannspost 2000-2002.