I hallet syd for Tvetjernshøgda ligger vollen på det som en gang var Lorthølsetra, eller Steinvollsetra som den smukkere het. Vestern på Ringerike setret her - når gikk der sist noen forbi i våre dager? Knut A. Nilsen: Nordmarksboka


Hvil i fred. Steinvollseter ble forlatt for mange, mange år siden. Foto: STEIN BOTILSRUD

 

en pryder forsiden på Kjentmannshåndboken 2000-2002, men har forlengst sett sine beste dager. Steinen på gamle Steinvollseter ligger utenfor allfarvei helt på grensen mellom Krokskogen og Nordmarka og hadde neppe vært sett av mange om det ikke hadde vært for den smekre blåsti som sniker seg forbi, noen få meter øst for posten.
I det hele tatt er det vanskelig å forestille seg seterdrift inne i den tette, fuktige skogen som i dag omgir kjentmannsposten. Posten ligger ved en myr som kan være mektig våt, og myggen her inne er så stor og mangfoldig at den skygger for solen. Men litt sør og sørvest for posten ligger et herlig åpent platå hvorfra utsikten er meget god mot Lortholkollen og sørover mot Butleren og Oppkuven.

I nærheten:
Butleren
Oppkuven
Spålselven
Finnstad
Lortholkollen
Pershusfjellet


Bare stein. Steinvollseter på 2000-heftet, og en nylig steinbestiger. Foto: NINA BERGLUND
«Lorthulseter» inntegnet på et gammelt kart.
Denne sti, som fører helt fra Langlia, deler seg rett syd for Steinvollseter i en vestlig rute mot Øyangen og en nordøstlig rute som krysser Spålselven og fortsetter mot Finnstad. Kommer man fra den andre kanten har man muligheten til å utforske den fantastisk varierte blåsti fra Finnerudseter og Spålsdammen over Tvetjernshøgda og komme rett på Steinvollseter. Videre ned til Spålens sydende er det meget bratt, men ikke så bratt som opp til Lortholkollen, som troner vill og vakker i vest.
I gamle dager het det Lorthullseteren her, etter Lortholet i nærheten. Sannsynligvis siktes ikke til noe annet enn et gjørmehøl ved slike stedsnavn, som det er mange av i Oslomarka. Men spesielt henrivende er jo navnet ikke, og her skiftet de altså navn til Steinvollseter.		  


Kjendisbesøk. Bohem Hans Jæger kom på besøk fra Kristiania og skrev brev herfra.

Litt lenger nordøst har også Holoaseter gått under navnet "Lorthul seter". Det dokumenterer blant annet dette brevet fra ingen andre enn Hans Jæger(1854-1910), som Kjetil Bjørnstad har funnet og brukt i sin bok om den berømte bohem-forfatteren. Her ser vi at han først har datert brevet med det gamle uparfymerte navn, men så har rettet det til "Holoa". Det er 1. juni 1891, og han skriver til sin store kjærlighet Oda Krogh. Som vår venn Bernhard Herre fester han seg ved "det blygraa vejr" der han sannsynligvis har utsikt til Skarvvannet og Pershusfjellet. Det er "dødsuhyggeligt stille", oberverer Jæger, som jo var mer vant tilå bøtte innpå toddy på det noe mer livligeGrand, og vandre på "Karljohan" og "Storthingsgaden". Hvordan han kom til Nordmarka er uklart, men vi vet at Jæger iblant dro på sommerferie til Hadeland og Dokka.
Blant de mange størrelser som huserte på Holoa var også den radikale Mot Dag-bevegelsens leder, Erling Falk.

Kjentmannspost 2000-2002.

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka
| Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker