Hvorfor kalles
det Stormarka?

egrepet Stormarka ble første gang brukt en gang på 30-tallet. Mannen som brukte det var Dr. L. Andersen Aars (bildet til høyre). Han var mangeårig styremedlem i DNT, like glad i skogen som i fjellet, og lanserte selv slagordet «Skauleis til fjells». Kongstanken hans var å få bygget koier, eller DNT-hytter om man vil, fra Oslomarka via de omkringliggende skogområder, helt opphovedstadens nærestliggende fjellområder - på Norefjell, Vikerfjell, og i Vassfaret.

Andersen Aars beskriver selv sine idèer og den koieutbygging som faktisk ble resultatet av hans kongstanke, i Oslomarkas Friluftsråds trebindsverk om Oslomarka (og Oslofjorden) fra 1939. Her forfattet Andersen Aars sitt eget kapittel om "Stormarka", med kjærlige beskrivelser av friluftsliv, rutemerking og koiebygging i områder som Holleia, Ådalsskogene og Skjellingshovde.
Den legendariske markaforfatteren H.O. Christophersen tok senere frem igjen Stormarks-begrepet da han i 1974 ga ut sin bok "Vandringer i Oslos stormark". Mens hans forgjenger hadde orientert seg nordvestover, satte Christophersen kursen mot nordøst og de veldige skogområdene på Hadeland, Toten og i Hurdal. På 60-tallet beskrev han også sine vandringer i Drammens nordmark og innover I Finnemarka i boken "Vei og varde", oppfølgeren til Christophersens virkelige klassiker, "På nye stier og gamle veier i Oslomarka".
Christophersen var såpass fremsynt at han skrev ned sin egen definisjon av "Stormarka". For ham omfattet begrepet ganske enkelt de turstrøk som omgir Oslo innenfor en sirkel med 10 mils radius, enkelte steder tøyd enda noen mil.

Sørvest: Finnemarka | Drammens sørmark | Røysjømarka
Holtefjell | Skogene mellom Eikeren og Lågen | Skrim | Blefjell | Knutefjell

Nordvest: Holleia | Høgfjell | Vikerfjell | Vassfaret | Norefjell

Nordøst: Hurdalsskogene | Hadelandsåsene | Skreifjella | Aurskog- Høland

Sørøst: Ankerfjella | Ertemarka | Vestfjella | Indre Østfold | Hvaler