Skogene, der sees fra denne høyde, danner for en stor del usammenhengende strøk og flekker, mellom hvilke de storaktige hvite proprietær-hus med røde teglstenstak, på en meget forstyrrende måte, gjør seg gjeldende; ti den mørke nåleskog beholder i enhver omgivelse noget av sin alvorlige villhet, der kun slett stemmer med en overfladisk kulturs puss og pyntelighet, mens løvtrærnes smidigere natur og husvante vekst forstår å finne seg i alt.
Bernhard Herre: Skogene.

Svartberget
Sørkedalsalper. Svartberget midt på bildet, under Råkollen

ette ukjente fremspring over Sørkedalen er ikke blitt tilgodesett med å få sitt dystre navn på Nordmarkskartet, men er kanhende et like godt utkikkspunkt som den meget høyere Råkollen, hvorunder den ligger tydelig i vest.
En dag i mai stod jeg mellem Furutrærne på Svartbergets ytterste skrent, og det var som om den rike sønnavind løftet meg opp i det blå rom så jeg svevet over den vårlig grønnspettede granskog. Jeg stirret ned i den frådende Langlielven, og over mot den vakre Kjelsås gård og dens hemmelighetsfulle offersten, med de betydningsløse Kjelsåsputter litt lengre nord. Jeg kunne se hvordan de lyse bjerkekroner og tette fiolklynger kranset veiejeg var kommet, opp forbi de tallrike vårbekker som på denne årstid styrter kritthvite ned mot Sørkedalens spirende åkre.

Et grensetilfelle
Fra dette sted som få har sett, har vandreren praktfulle perspektiver over det kuperte grenseland mellom Krokskogen og Nordmarken. Mot syd ser man Tryvannskleiva i en uvant vinkel, man kan planlegge fremtidige ekskursjoner til de hederskronede Kjentmannsposter på Heikampen og Morlikåsen, og studere de mindre kjente høydedrag i syd, som Stubberudseterhøgda og Finnerudhøgda.
Den som vil hit, skal velge Heikampveien, den jevnt stigende skogsvei øst for Langlielven. Godt før denne taper seg i de lange lier over det ørkesløse Langlivannet stikker en mindre forseggjort vei sterkt til høyre, og man må følge dette tarvelige spor frem til en lang og ille vedlikeholdtholdte hytte, der tydelig sees syd for en lang sving. Herfra klatrer to skogstier mot nord. Den første er delvis skjult av trærne, der den går opp til venstre fra den lille mødeplass ved veien. Denne sti fører like opp til Svartberget. Den annen, kun 30 metre lenger bort, er merket og fører mot Råkollen, men idet den når forkastningen mellom de to Bjerg kan man, med en dramatisk manøver krysse den fjellbekk som her løper friskt, og derefter bestige Svartberget fra østsiden. Kommer man hit opp før klokken to om eftermiddagen, kan man ofte hvile øyet på det hvite skib, der på den Tid stevner ut Oslofjorden med kurs for Kiel.

 

Ansikt. Svartbergets
fasade mot vest.
Foto: STEIN BOTILSRUD

Kjentmannspost
i perioden 1996-1998

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen
Lillomarka
| Østmarka | Stormarka.htm | Gjengrodde stier | Linker