|
 ette
ukjente fremspring over Sørkedalen er ikke blitt tilgodesett
med å få sitt dystre navn på Nordmarkskartet,
men er kanhende et like godt utkikkspunkt som den meget høyere
Råkollen, hvorunder den ligger
tydelig i vest.
En dag i mai stod jeg mellem Furutrærne på Svartbergets
ytterste skrent, og det var som om den rike sønnavind løftet
meg opp i det blå rom så jeg svevet over den vårlig
grønnspettede granskog. Jeg stirret ned i den frådende
Langlielven, og over mot den vakre Kjelsås gård og
dens hemmelighetsfulle offersten, med de betydningsløse
Kjelsåsputter litt lengre nord. Jeg kunne se hvordan de
lyse bjerkekroner og tette fiolklynger kranset veiejeg var kommet,
opp forbi de tallrike vårbekker som på denne årstid
styrter kritthvite ned mot Sørkedalens spirende åkre.
Et grensetilfelle
Fra
dette sted som få har sett, har vandreren praktfulle perspektiver
over det kuperte grenseland mellom Krokskogen og Nordmarken. Mot
syd ser man Tryvannskleiva i en uvant vinkel, man kan planlegge fremtidige
ekskursjoner til de hederskronede Kjentmannsposter på Heikampen
og Morlikåsen, og studere
de mindre kjente høydedrag i syd, som Stubberudseterhøgda og Finnerudhøgda.
Den
som vil hit, skal velge Heikampveien, den jevnt stigende skogsvei øst
for Langlielven. Godt før denne taper seg i de lange lier over
det ørkesløse
Langlivannet stikker en mindre forseggjort vei sterkt til høyre,
og man må følge dette tarvelige spor frem til en lang
og ille vedlikeholdtholdte hytte, der tydelig sees syd for en lang
sving. Herfra klatrer to skogstier mot nord. Den første er
delvis skjult av trærne, der den går opp til venstre
fra den lille mødeplass
ved veien. Denne sti fører like opp til Svartberget. Den annen,
kun 30 metre lenger bort, er merket og fører mot Råkollen,
men idet den når forkastningen mellom de to Bjerg kan man,
med en dramatisk manøver krysse den fjellbekk som her løper
friskt, og derefter bestige Svartberget fra østsiden. Kommer
man hit opp før klokken to om eftermiddagen, kan man ofte
hvile
øyet på det hvite skib, der på den Tid stevner ut
Oslofjorden med kurs for Kiel.
|
 Ansikt.
Svartbergets
fasade mot vest.
Foto: STEIN BOTILSRUD
Kjentmannspost
i perioden 1996-1998
|
