Svarttjernshøgda eier ingen luftig poesi, bare rå mystikk, en
tung efterdåm av tjærebrenning, og av kølbrenning til malmsmeltingen
nede i dalen.
H.O. Christophersen: Oslomarka i våre
hjerter
Årstidene.
Svarttjernshøgdas markante profil
om sommeren; perspektiv fra tårnet en høstdag, en kald
vinterdag.
er oppe på 717 meter over havet er det
lett å heve seg over det meste. Svarttjernshøgda er Oslomarkas
høyeste topp, og er i senere år blitt velsignet med et godt tårn
som avhjelper den noe mangelfulle utsikt.
På den tungsindige høstdag jeg sist kom her forbi, via Juthaugene
og den nordlige oppstigning fra Puttmyrene,
var det som om disse fjerne, mennesketomme landskaper sto i full fyr, antent
av høstens kalde hånd. Foran meg lå Pershusfjellets lange
rygg drapert i de prektigste høstfarger jeg noengang har sett, mens de
fjernere dypblå fjell, Kolleren og Helgehaugen,
var kledd i tynne slør av hvileløse regnskurer. Herfra sees også
fliker av Mylla og Spålen, og på klare dager ser man like til Jevnaker,
sete for den allmenning som velvilligst har konstruert utsiktstårnet fra
1995.
Langt nord. Den smukke informasjonssti
gir utsyn over Tverrsjøen og andre sjøer.
Til denne klassiske kjentmandspost er lett å komme fra Mylla-siden, eller
fra Jevnaker via Tverrsjøstallen. Der er to stier opp fra veien vest
for den sortblanke Ølja - den gamle blå merkede og en hvitmerket
natursti som Jevnaker allmenning har besørget. Sistnevnte er nok den
som byr på minst møye.
Svarttjernshøgda, en klassiker
blant kjentmannspostene, var sist post i perioden 1998 til 2000.
Besøk resten av
700-metersklubben!
Ringkollen 702 m.o.h
Helgehaugen 705 m.o.h.
Lamannshaugen 701.m.o.h.
Oppkuven 704.m.o.h.