Svarttjernshøgda eier ingen luftig poesi, bare rå mystikk, en tung efterdåm av tjærebrenning, og av kølbrenning til malmsmeltingen nede i dalen.
H.O. Christophersen: Oslomarka i våre hjerter

Årstidene. Svarttjernshøgdas markante profil om sommeren; perspektiv fra tårnet en høstdag, en kald vinterdag.

er oppe på 717 meter over havet er det lett å heve seg over det meste. Svarttjernshøgda er Oslomarkas høyeste topp, og er i senere år blitt velsignet med et godt tårn som avhjelper den noe mangelfulle utsikt.
På den tungsindige høstdag jeg sist kom her forbi, via Juthaugene og den nordlige oppstigning fra Puttmyrene, var det som om disse fjerne, mennesketomme landskaper sto i full fyr, antent av høstens kalde hånd. Foran meg lå Pershusfjellets lange rygg drapert i de prektigste høstfarger jeg noengang har sett, mens de fjernere dypblå fjell, Kolleren og Helgehaugen, var kledd i tynne slør av hvileløse regnskurer. Herfra sees også fliker av Mylla og Spålen, og på klare dager ser man like til Jevnaker, sete for den allmenning som velvilligst har konstruert utsiktstårnet fra 1995.


Langt nord. Den smukke informasjonssti gir utsyn over Tverrsjøen og andre sjøer.

Til denne klassiske kjentmandspost er lett å komme fra Mylla-siden, eller fra Jevnaker via Tverrsjøstallen. Der er to stier opp fra veien vest for den sortblanke Ølja - den gamle blå merkede og en hvitmerket natursti som Jevnaker allmenning har besørget. Sistnevnte er nok den som byr på minst møye.


Svarttjernshøgda, en klassiker blant kjentmannspostene, var sist post i perioden 1998 til 2000.

Besøk resten av 700-metersklubben!

Ringkollen 702 m.o.h
Helgehaugen 705 m.o.h.
Lamannshaugen 701.m.o.h.
Oppkuven 704.m.o.h.