jentmannshåndboken forteller at bak ordet svarv
skjuler det en form for håndverksmessig virksomhet i skogen.
Selve Svarvestolen var en primitiv for for dreibenk, og svarveren
laget ulike gjenstander i tre. Rimelig primitivt er det også
på Svarvestolsbrenna i Østmarka. Den vesle ryggen
mellom Mortvassåsen og Nordre Skytten huser ingen svarver
idag, bare en blåsti som går parallelt med en rødmerket
skiløype, mot Mariholtet i nord og Vangen i syd.
Dr. Botilsrud som skrev ovenstående linjer er ikke den eneste som har vandret i disse strøk. Fra den nærliggende Kavlebrumyr tilskrev meg Dr. Stenstad med disse linjer:
en siste dag i september
lot solstrålene seg skinne på denne myr, som ligger
langt fra allfarvei, men som allikevel i svunnen tid må
ha betydd noe for folk og fe og fått et eget navn på
kartet.
Fra veien vest for Mortvannsåsen i Losbyskogen velges blåmerket
sti videre sørvestover mot kjentmannsposten på Svarvestolbrenna,
og om ikke lenge passerer man sørenden av denne myr, som
nå ligger og venter på den første frostnatt
- og kanskje en og annen elg som krysser dens våte bunn.