Til topps på Grinderkollen

På Grinderkollen i Østmarka Naturreservat: En av de mest utilgjengelig kjentmannspostene i perioden 2010-2012. Toppen ble nådd etter en strabasiøs tur gjennom tett skog og løssnø opp fra den nordvestlige flanke. Oppe venter et flott og vilt terreng, eksotisk og øde, hvor kun kjentmenn drar.

Perler vi bare finner om vinteren

Kjentmannspostene er ofte betegnet som sommerpost eller vinterpost- avhengig av tilgjengelighet. For eksempel er “Grinderkollen” er typisk vinterpost, da vi kan utnytte vannene, mens en post som “flyvraket ved Langlia” neppe frister i meterdyp snø. Men noen marka-perler har den skjebne at de kun finnes om vinteren – nemlig isfossene.

Falne tårn, tapte horisonter

KJERRINGHØGDA, en av de nye kjentmannspostene i Østmarka, vekker minner hos Ola Dilt. En gang kneiset høye tårn på mange åser som denne, til hvert sitt bruk. I dag er de fleste borte. Noen er blitt erstattet med nye og ikke minst tryggere tårn. Men Oslomarkas horisont – eller “skyline” om man vil – …

Historie som tårner seg opp

KJERRINGHØGDA og dets struttende tårn forteller med stor kraft om hvor viktig skogbruket var foe en generasjon eller to siden. For å beskytte sin skog mot ruinerende branner, investerte skogeierne stort i sikkerhetstiltak. En gang sto slike tårn på mange topper i Oslomarka. Men i dag er tårnet her mest et symbol på tider …

Grinderkollens paradokser

GRINDERKOLLEN i Østmarka er blant godbitene i det nye kjentmannsheftet. Den er vill, vakker, og paradoksalt nok lettest å besøke på ski. Men Grinderkollen er definitivt ikke til å spøke med.

Et nytt kjentmannshefte gir oss en god anledning til å drodle over nye poster. I Østmarka var det i perioden 2008-2010 få utfordringer for kjentmenn. …

Iglers kilen og døde trærs forrådnede sjarm

IGLETJERN er det flere av i Østmarka. Dette ligger rett sørvest for Mariholtet – et øde skogstjern som plages ikke bare av sitt lite innbydende navn, men også de enda mindre innbydende sumpaktige bredder, med mer.

are navnet inviterer vandreren til å gå langt utenom Igletjern. Dets forsumpede preg, med synkemyr i stedet for sandstrand …

Et høyt grantre som egentlig ikke er så høyt

STØRSTE TRE I SKI KOMMUNESKOGER er en 35 meter høy gran. Da vet vi det. Men det er ikke lett å se dimensjonene. Da er det godt med at kommunen har stålgrep på sakens fakta.

ost 47 i perioden 2008-20 er sannelig en ny vri på tre-postene, som jo kan ha så mange slags …

Naturens egen katedral

STEINKIRKEN ved Grønmo utgjøres av gigantiske stener. De former hulrom og passasjer som kan sette fantasien i sving. Man har dessuten nærkontakt med hovedstadens etterlatenskaper.

n uvanlig sammenstilling av egenskaper må dette sted sies å representere. Kampesteiner ligger sammenhopet og former korridorer og et stort rom, som med litt fantasi kan sies å ligne en …

En krasafaren steinbu på Tjuvstuåsen

TJUVSTUÅSEN, også kalt Tjuvåsen, ligger høy over Øyeren. Kanhende holdt et kriminelt miljø til her oppe, men kanskje ikke.
ar det et skurkereir? En bygdeborg? En gravrøys? Eller noe helt annet? Teoriene er mange om den sammenraste steinbu på Tjuvstuåsen, men konklusjonene få. Uansett hvem som holdt til her på denne høyreiste ås, kunne de …

En kjempe av en gran

BLÅTJERNGRANA med dens formidable dimensjoner tiltrekker seg med rette vandrerens oppmerksomhet.

låtjerngrana er blant Østmarkas største, men akkurat hvor stor den er er det ikke så enkelt å forstå der ruver i mørke skogen. Ifølge Kjentmannsboken er den 328 centimeter i omkrets målt 160 centimeter over bakken, og cirka 40 meter høy.
En minst like god …

Neste side »