Blant stein, sagn og søte dufter

Beste hr. Herre

Lørdag gikk ferden inn i Søttjerndalen; maken til villmark for å nedlegge en post har jeg ikke tidligere opplevd. Vel var det villmark i Ramndalen også i Romeriksåsene, (post i forrige Kjentmannshefte), men Søttjerndalen var atskillig verre, trang og smal som den er.
Vi startet fra Sørkedalen og la løypa forbi gården Slora og opp gjennom Gryta. Videre fulgte vi Gråseterveien i retning Heggelivann til vi kom til en blåmerket sti til høgre til Kampeseter. Denne førte oss inn på kjerreveien fra Fjølhytta og mot Søttjerndalen. Tror egentlig ikke man sparer så mye å ta blåstien i stedet for å fortsette Gråseterveien videre opp til Fjølhytta. Blåstien er noe kronglete og fører gjennom tett skog og buskas. Ved enden av kjerreveien fører en rødmerket skiløype til venstre til Kampeseter, men vi fortsatte på et tråkk videre framover.
Om ikke lenge var vi ved den sagnomsuste Søttjerndalen, her anget det riktig søtt innimellom (herav navnet). Innover bar det gjennom en meget, meget trang dal. Etter et stykke ble det liksom slutt på store steiner og kronglete terreng og vi hadde en myr og skogen rett forut. Men hvor var Posten??? Etter å ha saumfart kartet grundig, fant vi ut at myra ikke var avmerket. Neste myr på kartet var myra rundt Søttjernet, og den vi sto ved var mere avlang i fasong. Hadde vi gått for langt, var ikke posten synlig fra "stien" gjennom dalen?
Vi ble enige om å gå noen meter tilbake og titte grundig der hvor dalen er svært trang og hvor det var en del steiner. Etter å h lett lett litt var vi modne for en mat- og tenke-pause. Etter å ha studert Kjentmannsheftet grundig, samt Internettbeskrivelsen, fant vi ut at vi ikke hadde godt langt nok innover. "Kommer vi til Søttjernet var det bare å snu", ble vi enige om; da hadde vi i hvertfall godt for langt. Vi som trodde vi hadde passert dalen på det trangeste, fikk en skikkelig overraskelse etter å ha passert myra. Plutselig ble det bom stopp, og vi trodde ikke det var mulig å komme lenger. Dalen videre var stengt av en svær stein! Men sannelig så var det mulig å få klemt seg inn videre likevel. Nå var det ikke lenge før posten åpenbarte seg ved kjempesteinen.

Søttjerndalen er en av de mest interessante poster jeg til nå har nedlagt. En slik villmark hadde jeg liten lyst til å forsere aleine; det var godt vi var to stk. Steinen posten sto ved stengte nesten utgangen av dalen. Vi fortsatte videre fram og om ikke lenge var vi ved Søttjernet og på kjerreveien som går på tvers av S. Heggelivann.
Nok en deilig dag i Marka. Naturen er jo på sitt vakreste også nå, og det er livlig fuglesang.
Kommende helg står Gopletjernåsen for tur.

Med vennlig hilsen

Solveig Arnesen

 


Solveig Arnesens tur til Sandbekkrøysa
Solveig Arnesens tur til Orremåsan
Andre barske beretninger

Nordmarka | Vestmarka | Romeriksåsene | Bærumsmarka | Krokskogen | Lillomarka | Østmarka | Gjengrodde stier | Litteratur & lenker | Bokhandelen Bernhard Herres Minde