il alle årstider gir utsynet fra Kollerens bla nke isse rikelig belønning til den utholdende vandrer. Men det er før den første sne, når den første frost fester sitt isnende grep om Nordmarkens høyestliggende strøk at jeg allerhelst tar opp denne vei fra Mylla og Åssjøen. Da har de gyldne myrer fått den første tynne is, der speiler den koboltblå høsthimmel, og deres halvrådne, stivnede strå knaser under vandrerens støvel.
Med 688 høydemeter er Kolleren slett ingen smågutt, men oppstigningen fra denne side forbløffer likevel en førstegangs vandrer med sin sorgløse letthet. Kolleren kan også bestiges fra Trantjern-siden, som er kortere og noe brattere, og fra Kalvedalen i sør.

Kolleren er blant de klassiske kjentmannsposter. Den første post som ble satt ut i her 1969 sto på veggen til brannvaktens tårn, men av hytten er bare knust glass, rustne bolter og rådnende bord tilbake.

Ganske flott. Kikkerten får det travelt ved de mange utsiktene fra Kolleren. Her det sørvestlige panorama mot Pershusfjell.