I 2018 var dette en såkalt "kulturpost", og vi var på besøk her da. Fint at KM-komiteen gjenbruker historier og plasser til glede for alle de som har grenseflate mot andre marker!

Dette er en veldig fin regnværspost, lite annet å se på turen enn våt skog, mosedekket skogbunn og mange myrsøkk. Det blir veldig vakkert i slikt vær.

Parkerte på (nei ved) golfbanen, tok den umerkede (og aldeles utmerkede) stien angitt på kartet og fulgte den til vi traff rød/blåmerket sti. Opp knausen på andre siden og deretter følge gamle skautraver-tråkk (og kanskje noen nye kjetmannstråkk) bort til hytta.

Et flott byggverk, og vel verdt å reflektere over hvor "greit" vi har det i vår tid.....

Det er en fin gresskledd vei innover etter en bom. Vi fulgte ikke heftets anvisninger (som jeg stadig synes er fryktelig omstendelige), men gikk inn fra starten av boligfeltet i Ulleråsen (tar av fra Nedre Rælingsveg ved Bye bussholdeplass). Der er det også en liten p-plass for cirka tre biler.

Etter en kilometer eller så (jeg målte ikke) står det et lite blåstiskilt på venstre side av kjerreveien. Det peker mot høyre og så er det bare å følge stien bort til tjernene.

Vi tok først en sveip bortom geocachen ved Byseter (en seter som Kartverket vil ha mye nærmere vannet, men vi fikk nå sett en hytte og det tomme infoskiltet).

I dag var det kanskje bare 26 og ikke 30 grader i skogen. Varmt var det, uansett. Kleggen var på.  

Hundre meter lenger inn peker skiltet mot en smal sti, men ta heller kjerreveien langs åkerkanten til høyre. Vi kom ut igjen den veien og ja, det ble en runde, men for øyeblikket er mange av stiene her inne veldig fulle av høyt gress o.l. Det går an å lage en runde likevel, for det er mange stier inne i området. Kan forresten anbefale Mapant.no, som er o-kart på nett. Hvis du haker av for stier får du et detaljert kart du f.eks. kan skrive ut hjemme før turen.

Gå til høyre:

Flott utsikt mot nær og fjern, vi så både betongsiloen i Slemmestad, kulen på Haukåsen og mye av hovedstadens bebyggelse. En cache fant vi også. 

Bratt er det! Stup, faktisk.

Etter turen oppi åsen prøvde vi å finne blekksprutfeltet for å se på geologien, men misforsto først hvilken idrettsbane det var. Vi fant til slutt ut hvor feltet er, men da var det blitt så varmt at vi dro hjem, en til Ski og en til Oslo. 

Noen har forresten glemt sitteunderlaget sitt ved bålplassen. 

Flott tur innover! Startet hvor blåstien tar av fra veien like etter Liggeren. Følger så traktorsporet (og ikke blåstien) oppover åsen, og vips - en flott vardet rute over lyngkledte heier lå og ventet på oss. Hvem som har vardet vet vi ikke, men lettgått og greit helt frem til putten var det.

I dag, 8.7.2026 tenkte vi at vi skulle gå samme tur. Startet fra Skar, via Liggeren, og videre opp lia i traktorsporet. Mye tilvekst siden vi labbet der sist, men heiene var like fine og lettgått helt fram til putten. Det var liten vits i å følge den gamle stien siden den stort sett var borte, det var enklere å gå parallelt med den noen meter opp i siden.

Etter stempling besluttet vi å gå rett opp på Gørjehøgda for å besøke Oslos mest øde punkt. DET var en kronglete og vanskelig bestigning, men opp kom vi. For de som like mosegrodde steinurer med bare løsmasser, er dette fint - for dere andre er det bare å legge andre planer. Det positive er at vi fikk en fin blåsti ned igjen til Liggeren.

Dette var en aldeles vidunderlig tur - 20 år etter forrige besøk her!

Sikkert er det at man kan ha med seg god tid, for her er det mye å se i mange vinkler. Nær posten er det også en benk hvor man kan sitte og la tankene fly.

Mitt team parkerte ved Holmsbu kunstmuseum, som tur- og skogsinteresserte med fordel kan besøke og ta inn Henrik Sørensens skogsmotiver. Veldig spesiell bygning også, omgitt av kreatvid "kunst i uterommet" som man kan se uten å løse billett.

Etter kunstopplevelsen spaserte vi de to kilometrene til røysene. Stedet har ingen egen parkering, men det så ut til å være god plass på den tredje og sørligste av Holsbu Resorts parkeringsområder.

Denne gapahuken er nok en lokal kjendis eller favoritt ellernosånt, for det er nøye merket fra øverst i Morskogveien. 

Litt slakt og litt bratt, og i hovedbratta møtte vi to kjente fjes. Sist vi møtte dem var nær julekurven sist jul, og for virkelig å få det bekreftet måtte vi spørre om navnene. Jorunn og Hans er ivrige og erfarne postjegere og geocachere. Vi har hatt mye glede av deres kvalitetscacher på fine steder i skog og mark. 

Flott utsikt fra toppen/huken/posten. Blant annet så vi noen holde på med en drage fra Ranvikholmen, den var virkelig høyt oppe i luften. God vind for slikt i dag.  

Vi gikk så videre mot Smalgjermenningen for post 39, og nordover opp til Bjertnessjøen for post 37 og overnatting ved Råsjøen. I tillegg fikk jeg tatt post 35-38 i 2024-boka i løpet av denne helgeturen. Dersom det er noen andre som plutselig har fått det litt travelt med å ta 2024-poster er dette en ypperlig langtur.