Akkurat der hadde jeg aldri vært før, og jeg likte stien opp fra Sørskogen. Jeg syklet fra Kjelsås til Lilleseter og jogget derfra. 2,7 km hver vei å jogge. Så på Strava at over 1000 stk har jogget med Strava-appen opp den samme stien tidligere, så det er tydeligvis en populær sti.

Enda våtere enn i går ... Turen startet fra Sagtomta til fots opp veien og inn Svenskedalen, som er et gammelt hogstmaskinfár. Litt rotete, men greit nok å gå. Nå hadde sprutregnet gitt seg og det ble bare bedre vær, men vinden rev skikkelig. Litt videre og til høyre og så blåsti siste stykke til posten. 
Her oppe er alt: Skilt og turbokkasse og toppmarkering og den oppnedgreia av et signalskilt - og kjentmannsposten. Den er det eneste nye siden jeg var her sist, cirka i fjor. 

Nedover ble det blåsti og vei. Hele runden tok en drøy time, akkurat passe etter tidlig opp og jobb. Fikk en bolle på hjemvei også 🙂

Tok en tur til Brennberget i hufsetufseværet på ettermiddagen/kvelden 24.09.2020. Har vært der noen ganger før siden jeg bor i Nittedal.
Syklet hjemmefra forbi Sagtomta [merket P i kartbildet, innkjøring fra Kjul] hvor en kan parkere hvis en kommer med bil og opp til stedet merket S i karbildet.
Her går det en sti vestover som kommer inn på blåstien.
Fulgte denne til toppen og laget en liten runde ved å ta stien øst ned fra toppen og deretter ta av stien nordover.
Fra Sagtomta kan en også gå via Kjulstjern [fin rasteplass] og Sørskogen som om en kommer fra sør.

<img src=" removed link " alt="" width="600" border="1" /> <img src=" removed link " alt="" width="600" border="1" />

Editert : Prøvde å legge inn bildelenker som beskrevet i
/forum/hjelp-her/bildebruk-i-kjentmenns-forum/#post-248bildelenker, men fikk bare "removed link".

En ettermiddagstur til brennberget. Siste KM-besøk var 10.5.2009, samt en caching-tur den 5.1.2014.

Nå tok vi blåstien rett opp lia fra Sagtomta - og den var seig. Artroseklubben har fått et nytt medlem siden sist, og jaggu har blåsebelgklubben fått et aktivt medlem også! Men opp kom vi.

Tror det kan være verdt å henlede alle besøkendes oppmerksomhet til en liten kuriositet rett ved posten. På en granstamme rett bak posten står det en ur-post! Vet ikke når denne var aktiv, men noen som har et gammelt stemplingskort kan kanskje fortelle det?

Ellers er dette området ryddet og merket til det nærmest super-organiserte siden sist vi var her. Nå skal alle nittedøler komme i toppform. Folk og stier overalt.

Retur gikk ned over Nordskogen til Sinober og deretter en artrosevennlig vei tilbake til parkeringen. Takk for turen.

Burde ikke treet med ur-posten vært fredet? Jeg bare spør....

I dag ble det gjensyn med dette stedet. Siden jeg til vanlig befinner meg på den vestlige siden av byen blir ikke denne siden besøkt så ofte.  Sist jeg var på Brennberget var det også kjentmannspost her.

Nå ble det en annen rute, parkerte med turvenninnen på Sagtomta og fulgte den blåmerkede stien opp til toppen. Helt grei å gå, her var det både fin og deilig, myk sti og litt grovere partier. Det var mange fine partier i skogen  vi gikk gjennom, masse fin grønn mose blant annet.

På nedturen endret vi ruten litt, så i stedet for å følge blåmerkingen helt ned tok vi til venstre på en god sti/gammelt veifar. Etter hvert kom vi inn på Skomakerstien. Merket med hvite skilt. Og fikk oss en skikkelig hyggelig overraskelse. Det var satt opp skilter som visste oss en gammel hoppbakke hvor naturens berg var hoppet - her var det i tillegg satt opp ett "stativ" hvor det var plassert gamle ski og staver! - med hilsen til Kjell. Noen meter unna var Kjells "skøytebane", her var det skøytene som hadde fått plass på ett vellaget stativ. Kom ned til veien, tok til høyre, passerte en hytte hvor det var mange biler tildels av eldre årgang, men ingen mennesker og straks var vi ved barnehagen og rett ved bilen. 

Ingunn

Parkerte på Sagtomta. Like etter veikrysset ca 20 m tok jeg en tydelig sti (snarvei?) oppover, for jeg skulle til toppen, kom til en skogsvei som tok først en sving og så skrått oppover. Passerte en stor hogstflate. Litt til, til høyre, tok jeg en sti igjen, som gikk oppover. Plutselig møter jeg blåstien og denne gikk til topps! Ut fra stiene og veivalget, må denne ruten være en brukbar trase fra Sagtomta til toppen.

Undret meg også at det var skilt som OPPTUR jeg møtte. Jeg ville vel ha foretrukket Brennberget. 

@lowePå Brennberget var det sist post i perioden 2008-10. Det var også post der i 80-årene, da "ur-posten" du fant var i bruk.

På bildene ser du det blå kjentmannskortet, som "gjelder fra 1980" og var et "Nytt og enklere opplegg".

Kilde: https://www.kjentmannsmerket.org/2010/07/høyest-i-lillomarka/

@mortenmost 

Da jeg tok mitt første gullmerke i 1982, var det det blå heftet som gjaldt.

Tor

Veritabelt kjentis-party i DNTs gjestebok på Brennberget.

 Besøkt i strålende vær og ikke en eneste HLF i øre eller hår. Ruslet opp fra Sagtomta og tok den nye blåstien til topps, der attraksjonene (oppmed-merket og en KM-boks fra 1980) hang like trygt som ved mitt forrige besøk våren 2010. Ikke fullt så bra, kanskje, at spikerne etter det forrige postoppslaget fortsatt sto rustne og fæle i oppned-treet.

Fra posten gikk jeg med kjentmann Oddvar på en vag sti rett sørover forbi den lokale geocachen og ned gjennom villnisset mot Sørskogen. Helt vilt var det for øvrig ikke, da vi etter hvert møtte rester av en gammel vei nede i lia, oppbygget med stein. Der har det vært sprengt også. Sanket sammen en del gammel skytetråd nedi der, og tok det med hjem.

Hittil hadde vi vært i fred, men ved Sørskogen var det full fart med pensjonisttur fra TNT. Vi søkte tilflukt ved bredden av smellvakre Kjulstjern og inntok nisten der. Neste gang skal jeg ta med grillmat, for bålplassen der er den fineste jeg har sett, med fastmontert grill og en stable ved like ved. Et oppslag forteller at hensikten er å skape et alternativ til engangsgrill. Veldig god idé!

Området rundt posten i mai 2010 og oktober 2020.

Bildene øverst: Postnære installasjoner, ruten vi tok, vindfall i lia ned mot Sørskogen.

Dette er et kjent sted for meg. Det første besøket mitt på Brennberget var på ski en senvinterdag på "gå hvor du vil føre" i strålende solskinn for noen tiår siden. Nå blir det helst tur på barmark dit. I helgen gikk jeg blåstien opp fra Sagtomta og ned forbi Sørskogen til Kjulstjernet. Der var det folk på speiderhytta, og det har jeg aldri sett før! Rundt grillen var det masse folk. Jeg gikk bilveien ned igjen, fordi jeg hadde et ærend ved Vollen. Fin post!

Synnøve

Nytt stikkord på www.kjentmannsmerket.org: Jeg har laget en tag/et stikkord som gir en meny med noen av de eldre kjentmannspostene nær Brennberget. Gi meg gjerne innspill hvis du savner noen.

Vi gikk turen 9. november.

Brennberget i Nittedal har jeg vært på noen ganger før, da det i flere år var blant turmålene i Ti på topp Romerike. Greit å parkere på Sagtomta (står på google maps) og greit å traske opp på Brennberget, men må innrømme at jeg aldri har hatt det store sansen for denne turen til en topp hvor det ikke er fnugg av utsikt mot sju blåner. Ikke en gang én. 
Men denne dagen var det likevel litt artig utsikt. Nede på P-plassen var det tåke, og vi fortsatte å traske i tåke et godt stykke oppover - men på toppen var det klart og knallblå himmel. Og når vi snudde oss og så utover Romerike, så det ut som vi så utover en blank fjord, men det var en tett dyne av tåke som lå over Romerike. Et stykke nede i lia igjen på tilbakeveien, dykket vi nedover i tåkehavet igjen.

Det gamle signalet som henger opp-ned i treet er artig. Det andre humorinnslaget jeg husker fra sist jeg gikk her, var nå borte: Et hjemmesnekret skilt på toppen av en litt lei kneik med påmalt: Morra di har vært her!"

Vintertur til Brennberget.  Det er en hel del is i løypene, dessverre. Startet fra Movann. Ufyselig mye is rundt stasjonen. Men løypa mot Sinober via Buraas var ganske fin. Så måtte jeg over et par hundre meter med kongler, barnåler og is og satte fra meg skiene. Det var egentlig dumt fordi resten av løypa mot Sørskogen var kjempefin. Men helt greit å gå  til fots også. Jeg regnet med at stien nordover fra Sørskogen var oppgått. Og det stemte. I går var det overskyet og snøen holdt helt greit. Jeg trodde først det var en elefant som hadde gått foran meg. Digre og dype fotspor. Men naturligvis var det personer med truger. På toppen var morsomt med mange skilt og gammel KM-post. Jeg husker disse gamle boksene. Problemet med dem var at de ikke var vanntette. Stempelputen inni var alltid i oppløsning og griset. Tilbake gikk det greit. Klarte akkurat å misse toget kl. 16:27 med 1 minutt fordi jeg gikk over ende på en av issvullene. Men fikk hjelp av en hyggelig utlending, som kom syklende nedover de samme svullene. Ellers må en passe litt på Gjøvikbanens opplegg. Det går ikke alltid et tog.

e.