Syklet inn Kirkerudveien fra Gamleveien ved Hammer bru. Jevn stigning fra der vi parkerte syklene. Gikk for langt opp, så det ble en lengre tur enn tenkt. Rimelig bratte skrenter fra toppen av kollen. 

Ikke det mest eksotiske sted i Østmarka dette, men hoppbakken må ha vært et imponerende byggverk!

Parkerte ved Losby og grei adkomst via grusvei, kjerrevei og sti som beskrevet i heftet.

Noen merkebånd får deg opp på åskammen og da ser du posten og hoppet nedenfor.

Merk at steinene som beskrives i heftet er ikke store ( se bildet) og kan lett oversees, spesielt hvis man sykler.

Torgeir

En nydelig septemberkveld med sol, snaut 20gr. og kun en HLF (hva skjer a ?) Syklet fra Skedsmokorset til Sørlihavna. Videre til den omtalte brua ved golfbanen. Oppover veien forbi Engbråtan, så holdt jeg litt for høy hastighet, og holdt på å sykle for langt. Men registrerte såvidt steinene der oppstigningen begynner. Nyttig påminnelse, Torgeir. Har alltid vært fascinert av disse gamle gjengrodde hoppbakkene i Marka. Og så mange det er av dem. Og for en bakkeprofil ! Noen skikkelige friskuser disse hopperne. Var litt "apekatt" også og klatret opp på selve kollen.Men det anbefales ikke. Veldig begrenset utsikt. På hjemturen gikk sola ned og mørket kom snikende på.

Jarle

Spenstig post! Med Losby som utgangspunkt tok jeg posten på søndag og lærte betydningen av å lese veibeskrivelsen nøye. "Du står nå øst for posten" er ikke det samme som "Posten er øst for stien" 🙂

Så det ble litt rot av den pinlige sorten siden inngangen til hoppbakken jo er veldig tydelig merket med sløyfer.

Etterpå gikk turen videre østover til Høgda og noe strabasiøst over Linfjellet til Plåterudseter hvor Østmarka OK har en kulturminnepost i år.

Det er nå skogsarbeider i gang der den anbefalte stien går opp fra Kirkerudveien  - den malte steinen er skyflet til side, og den tidligere stien på en gammel setervei er kraftig overkjørt av skogsmaskiner langt oppover i skogen.

Men på en lørdag var det ikke noe arbeid i gang, og med nokså tørt føre gikk det greit å følge den leirete anleggsveien oppover i skogen. Etter et par 100 meter sluttet den, og den gamle seterveien kom til syne. Resten var som beskrevet i turheftet.
At noen har turt å sette utfor her, skjønner jeg ikke! 
Vel nede på Kirkerudveien igjen, traff vi en gammel mann på plassen Engebråten like ved skogsarbeidene (og hvor det også går en liten gangbru over Losbyelva bort til turveien til/fra Sørli). Han hadde ikke hoppet i Kirkerudkollen selv, men husket godt den gamle hoppbakken og liv og røre rundt den til utpå 50-tallet. Den ble ansett som litt vågal. Han fortalte også om en håndfull andre hoppbakker som har vært i området i tidligere tider.   

Tok denne posten i går med forviklinger! Parkerte på utfartsparkeringer ved Skårer. Den stien vi hadde tenkt å gå var stengt på grunn av flom, vi måtte derfor gå på vestsiden av "elven". Snarveien over "elven " lå langt under vann, over våre gummistøvler, vi måtte derfor gå videre til golfbanen for å komme over broen. Det lønner seg derfor å parkere på Losby. Men det verste lå foran oss. Det som Nina og andre beskriver som en idyllisk setervei, er nå to gedigne gjørmekrater etter skogsmaskiner. Hele skogen er rasert. Da vi hadde tatt posten fristet ikke samme turen ned igjen så vi gikk på venstre side av hoppet og kulen ned langs hoppbakken et stykke, svingte deretter til venstre rundt en fjellvegg og kom ut i hogstfeltet og deretter ned til bunnen av hoppbakken. Benthe

Kun gjørme å se på "seterveien/stien" oppover.

På høyre side av hogstfeltet, på høyde med huset, fant jeg et tråkk. Da slapp jeg å gå oppover hele lia i gjørme, men måtte likevel forsere 4 dype hjulspor og mye granbar for å gå over til hoppbakken. 

Gikk ikke samme vei tilbake men fortsatte på tydelig sti over Kirkerudkollen

Hele lia der den anbefalte stien ligger er ikke lenger en hyggelig vei. Moderne hogstmaskiner er ikke nådige! Kanskje en barfrostperiode vil hjelpe noe?

En alternativ vei (inntil videre) er å gå grusveien på østsiden av Losbyelva, forbi Bjørnholt gård og så gå opp i skogen ved Kirkerud. Følge stien ca 500 m og orientering videre ca 400 m. En går på en måte rundt Kirkerudkollen.

Spreke "ungdommer" synes det er morsomt å klatre opp unnarennet! Der er det ikke hogd pr d.d.

Fysj, som det så ut oppover åsen. Bare et gedigent gjørmehull pga hogstmaskinene. Som jo allerede var påpekt her inne. 

Så, hvis man i motsetning til meg er smart nok til å lese de siste beskjedene her på forumet, utsetter man turen til det enten er frost eller nytt år. Eller så tar man i det minste på seg gummistøvler. Så slipper man å ha sånne sko etter endt tur:

Fikk ellers følge av en meget hyggelig mann opp til posten. Han hadde nylig fått et infarkt under postjakt, men dro altså mer eller mindre rett til skogs på jakt etter nye poster så fort han ble utskrevet fra sykehuset. Respekt!

Var her i ettermiddag etter å ha ridd tur på islandshesten Keiko rundt omkring Losby.
Gikk fra Losby i 14.30-tiden. Hadde lest hva andre har skrevet om posten og tenkte jeg skulle ta den nordfra. Men like etter de verste gjørmehullene langs veien så jeg en fristende sti til høyre opp langs et drag i terrenget. Dette gikk bra noen hundre meter, men så ble det brattere og brattere. Klarte å klatre opp mot toppen av åsen, men selve posten ligger mye lavere. Nå var det virkelig begynt å skumre. Fant posten tilslutt. For noen råtasser våre forfedre må ha vært og for en arbeidsinnsats. Gikk hogstfeltet tilbake. Alt som er skrevet om dette feltet er sant. Men vil likevel anbefale andre å ta "gjørmestien" både opp og ned. Det er raskere og mindre farefullt og et enslig blått bånd vil vise vei.

Etter å ha parkert på Losby tok jeg veien innover etter bokens beskrivelse. På veien møtte jeg to godt voksne damer som lurte på om jeg var ute i samme ærend som de, kartmappen avslørte meg. 

De hadde også gått fra Losby og var på vei "bakover" igjen etter å ha funnet de omtalte stenene. Nesten vis a vis tømmerstabelen på høyre side av veien ligger det ett hvit hus på venstre side. Her er det en tram over veigrøfta som var ganske full av vann i dag. Vi gikk over denne og fant en sti/tråkk oppover åsen. Da vi mot toppen av skogshogsten tok vi til venstre og opp til vi fant stien som fortsatt synes godt og straks de blå merkene. Det var ikke mange av disse og små var de, men den som leter den finner. På toppen her - rett frem og til venstre nede i terrenget, så vi posten. 

Ned igjen fulgte vi "faret" som ligger mellom kollene. Vi holdt oss på høyre side ned til tømmerlunnene og tok oss ut på veien. Klok som man blir av erfaring ville jeg nok fulgt denne opp også hvis jeg skulle tatt turen en gang til.

Ingunn

Andre tur til Kirkerudkollen nå på en varm og koselig vårdag helt i slutten av februar. Hadde vært på ridetur på Keiko igjen. Han er en snill eldre hesteherre, men når det gjelder kan det gå så snøspruten hviner.

Lurte veldig på hvordan det var med snø og leire i hogstfeltet. Men det var faktisk ganske bra. Trass i høye temperaturer er snøen ennå ganske fast. Så nå kan en komme greit til posten. Det går et tråkk oppover fra hogstvasen til en får øye på første blå bånd.

Ennå mer imponert over gutta som hoppet denne bakken i dag enn forrige gang 21. november. Nå kunne jeg se ned på veien. 43% helning.

 Ned stupet.

@beatyschka Da var det nok sporene dine jeg så i dag Beate; var noen som hadde gått der tidligere idag så jeg.  

Jeg parkerte på Sørlihavna og gikk turstien bortover, ca. 250 meter etter å ha passert posten går det en liten bro over elva og da ikke langt fra den nå beryktede hogstveien.  Jeg orket ikke den og gikk inn nede ved hoppet (de 2 betongringene som er nevnt i boka) i det bakken starter går den en sti opp et skar på venstre side - fulgte den - vel opp den første bratta gå det en sti videre opp på høyre hånd.  Det var bratt og kronglete, men kom meg opp.  En liten kneik ned til hoppbakken og jeg kom ut rett nedenfor posten.  Jeg valgte å ta anbefalt vei tilbake (mest for å kunne skrive om den her).  Et lite vindu nå er den veien ganske grei, eller man venter til etter en laaaang tørkeperiode. Returen til bilen gikk samme vei over broen og andre siden av elven.  Derfra har man god utsikt til bakken og da ser det ut som om renna på høyre siden av bakken kan være en god vei opp og ned.  Tror det var det Ingunn mente med farene mellom kollene? 

@ingeborgpersonligcoach-no

Hyggelig at du kunne bruke mine spor. Jeg synes det er fint at vinterutflukter til KM-poster blir logget. Som deg vandret jeg rundt etterpå og lurte på hva som kunne være den greieste veien oppover. Rett bak  tømmerlunnen går det ganske bratt opp til en pynt med furutrær. Denne pynten ligger ikke langt fra hoppet. Det er snøbart oppover der nå. Kunne ha vært morsomt å ha klatret dit.