Jeg tok lokaltoget til Hauketo og møtte turfølget der, før vi ruslet nedover langs elva og stoppet for å høre på fuglesang. Munk, rødstrupe, måltrost og svarttrost var blant det vi hørte. Vinterlerle og fossekall så vi dessverre ikke, men de skal være der. 

Gøy også å se den gamle togtraseen, selv om den er mye kortere enn Drammenbanens gamle trasé ved Gullaug. 

Et hjertesukk: disse veibeskrivelsene i heftet tar pusten fra meg. En halv side tettskrevet og så detaljert at jeg ikke henger med. Hva er poenget? Folk flest, i hvert fall kjentmannspostjegere, er da stort sett i stand til å lese kart? Forøvrig synes jeg det er dumt at kartene i heftet har så lite utsnitt, det er jo bare en oppblåst versjon av papirkartet/Norgeskart. Men utover det så er jeg bare happy med nytt hefte, altså!

Gårsdagens sommervarme var erstattet av regn, så sykkelen fikk vente.  

Først ut var Leirfossen. Posten henger på nettingveggen ved «utsiktsplattformen» ved fossen (neden-/bortenfor). Du kan komme til fossen fra begge sider, dvs. du kan krysse elva om nødvendig. Dette er et fint sted å besøke, og selvfølgelig er det kanskje finest å gå langs hele elva, noe jeg har gjort før. Det er faktisk ikke så lenge siden jeg var her.
Hit kom jeg med 66-bussen fra Helsfyr og gikk av på Sagstuveien, et stedsnavn som også omtales i heftet. 

Neste mål var juletreposten i Lillomarka. 25-bussen bragte meg til Stig, og derfra er det flere stier og turveier å ta. Posten hang der den skulle, men det blå P-symbolet på kartet i heftet er misvisende. Her ute i skogen er det ikke noen parkeringsplass, derimot et rasteplassbord. Postplakaten var litt skjult bak en liten rogn.  

Etter litt mer regn og matpakke var det duket for en ny busstur, denne gang fra Lofthus til Haugerud T (25-bussen ruler). Her synes jeg heftet er litt på jordet: hvorfor skriver de som de gjør mht. kollektivreise? Jeg synes mitt valg var mye bedre :-)  

Fra Haugerud T trasket jeg en laaang oppoverbakke mens himmelens sluser atter åpnet seg. Stifinningen gikk helt fint, og posten åpenbarte seg der den skulle, etter et par kilometer.

Murveggen er forøvrig dekorert med en fargerik graffiti. Etter stempling og signering av den atten år gamle geocachen som ligger her, tok jeg en litt annen sti ut av skogen, bevilget meg en is og tok T-banen hjem.  

Det var folksomt på lanseringen på Sterkerud i dag, søndag 31. mai. Mange kjente og ukjente fjes, og god sommertemperatur. 

Vi fikk foredrag av grunneier og speiderleder. 

Avdukingsrush:

Jeg valgte å reise kollektivt hit. Det tok to timer med (søndagsrute på) T-banen og buss 515 til Karlsrud i Nordre Follo. På bussen møtte jeg to erfarne postjegere, og vi fikk en hyggelig prat underveis og gikk sammen inn til møtet. 

Etter hva jeg har sett på det mangfoldige internettet, kan det nemlig se ut som om arrangøren planlegger lansering 31.5. ved Trollkjerka ved Grønmo. 
Jeg har spurt dem om de kan bekrefte det og venter på svar.

Uansett tidspunkt er det jo bare å glede seg til nytt hefte!

Nå er det øyeblikkelig desember igjen, og vi inviterer til en ny runde med Kjentmenns julekalender. Hver dag fra 1. desember inviteres du til en virtuell tur med pekefinger på kartet, gjennom Oslomarkas natur, historie og ikke minst kjentmannsposter i alle aldre. 24 virtuelle etapper leder frem til et hemmelig sted der selveste Kjentmenns julekurv er gjemt og utstyrt med et kodeord. Dette kan man sende inn og delta i trekningen av en kjentmannspremie eller to.

Høres det kjent ut? Ja, da er det kanskje fordi dette er 13. sesong for Kjentmenns julekalender - unik, gratis og fjernt fra førjulsmas og kommers! Velkommen!

Med kjentmannshilsen

Victor Hansen (kalendermaker) 
Morten Møst (web-nisse)

En liten knert av en topp. Som kjent er det ikke så lett å finne utførlig informasjon om nøyaktig plassering av slike urposter, men et sted på disse nettsider står det en artikkel om denne posten, eller åsen. Det står «Torkilstuhøgda (S Movatn): På toppen 250 SØ for kollen (427 m.o.h)», og jeg velger å tro at det er snakk om 250 meter. 

Dagens tur startet fra parkeringen ved Movassbekken, og jeg gikk på sti og på vei opp forbi togstasjonen på Snippen. Videre på grusvei og sti, før jeg bushet i terrenget opp til toppen.

Det er ganske fin utsikt sørover fra toppen, i det fjerne så jeg blant annet profilen av ovarennet i Linderudkollen. 

Jeg så ikke noen rester av posten, men under en av de store granene lå det noe som kanskje var en plankebit. Vet ikke hvor posten hang eller om den kan ha vært en del av en post.

En dag der kuldegradene har gjort seg gjeldende, så se hvor du setter føttene, ellers risikerer du å gå på rattata.

Fint å gå i Lillomarka igjen!

I forrige bok var det også noen "glemte" poster som få tok seg bryet med å omtale - og mitt "alle skal med"-gen slo inn og jeg måtte skrive litt. Så også nå.

Vi startet fra Kraft parkering i regnværet Lørdag 25.10. To km på veg og en km i terreng brakte oss fram til setervollen. Utrolig mye vann og søle i terrenget, så vi besluttet samme vei tilbake. Dette er tydeligvis et aktivt treningsområde, møtte mang aktive vandrere med målrettet blikk og ingen mulighet til smil og nikk. Er vi ikke i hilse-terreng her?

Vi tror at denne trolig er mer spennende på ski, dette er vel et ganske snøsikkert område.

Da var denne tråden også åpnet.