Det er fine vårkvelder og det gjelder å utnytte dette til postjakt i den lyse årstid!

Også undertegnede + 10 andre Kjentmenn tok posten i går via Dammyrdalen og skiløypa nordover til blåstien og opp på toppen sørfra. En bar kolle i søndre åsrygg ble et bra sted for rast.

Første gang undertegnede syklet den nye og omdiskuterte skogsveien over Dammyra og den var jammen bred nok, i alle fall!

En regnbyge ødela ikke turen, men kjølig var det, og det var bare å kle seg med jakke og lue.

Deilig å suse nedover bakkene igjen til Sørkedalen!

Hilsen Torgeir

Jeg er veldig dårlig til å lese meg opp på forhånd.  Blir tidvis noen dyrekjøpte erfaringer av det.   I går kom jeg med sekk, bikkja og kløv på vandring vest-øst over Krokskogen.  Det var tid for en matstopp og jeg leste kartet mitt - dvs Skiforeningens skjerf over Nordmarka 🙂 _, litt feil. Trodde det lå en hytte ved en «odde» ved myra og siktet meg ut den.  Det skulle jo vise seg at den hytta lå mye høyere enn myra - men for er sted!! Denne hytta ligger rett sør for tidligere omtalte hytte og jeg vil anbefale å legge tur om den og beundre stedet og utsikten.  Eier kom mens jeg var der og vi hadde en hyggelig prat.  Hytta ble bygget av folket på Kampeseter i 1943 og i 1953 overtok nåværende eiers familie. 

Det går et greit tråkk mellom disse to hyttene og deretter fortsatte jeg nordvestover til terrenget innbø til dreining mot toppen. 

På vei ned sørøstover oppdaget vi stupene ja..  To ganger møtte jeg fire ned sekk og kløv før bikkja og jeg hhv hoppet og klatret ned.  Men det er jo krydder i hverdagen.

I dag syklet jeg fra Skansebakken og den nye veien over Dammyra. Jeg har bare vært til der gammelt og nytt møtes før og ble ganske overveldet over størrelsen på veien. Fant og fulgte delvis skiløypen nordover. Det var såpass vått etter alt regnet at det ble en del krumspring. Jeg endte i allefall opp mellom Kampeknerten og Mørkreiåsen. Akkurat da jeg var kommet over bekken der, hørte jeg så truende gjøing nordfra at jeg snudde på hælen og trakk sydover noen meter. Det førte til at jeg fikk øye på en bratt, men grei sti opp der jeg et øyeblikk tidligere ikke hadde trodd at jeg kunne komme opp. De siste par hundre meterne var lettgåtte. Etter stempling ble det kaffepause ved bolten med litt utsikt nordvestover. Ned igjen gikk jeg litt lenger mot vest. Det var ikke verken bedre eller verre. Spennende post!

Synnøve

På lørdag fikk Mørkreiåsen skiltene som viser at den er høyeste punkt i Hole.

Jeg fikk være med komiteen fra Hole som sto for dette.

Samtidig fikk jeg mitt tredje besøk på denne fine toppen, og omsider fikk jeg se L'en. Tidligere har jeg bare vært der oppe på ski.

I går gikk turen på sykkel fra By, og på sti fra Kampeseter. Ikke så lett å finne stien opp, som tar av fra blåstien etter et par hundre meter.
Men da vi først fant tråkket, som ledet oss forbi den øverste koia, var det lett å følge det til topps.

Pål

Jeg var der i går (søndag), dvs dagen etter at det nye skiltet kom opp. Det var til og med et flagg der. Vakkert!

Jeg fulgte også stien, det fungerte fint. Jeg gikk også den lille omveien opp og den raskere veien tilbake, akkurat slik du gjorde. Eneste avviket var at jeg droppet å gå flatt da jeg kom til hytta rett under toppen. Da klatret jeg litt i stedet for, for å spare littegrann tid.

Karl Georg