Etter å ha vært på Gapahuken tok jeg turen til Jonsetangen. Fulgte samme rute som Torgeir. Nå var døren satt opp foran inngangen, men den sto på bakken slik at vi kunne titte inn på oversiden av døren. Tok en tur nedom demningen. Utrolig at en slik liten bekk kunne gi grunnlag for en så lang demning.Tydelig at det var om å gjøre å utnytte de ressurser som fantes.  Fulgte samme vei ned igjen for å fortsette innover i marka.

Hilsen Ingunn

Jeg ankom denne posten som de fleste andre fra Jonsetangen. Grei sykkeltur inn i vika og til bekken. Denne posten er et eksempel på noe av det geniale med kjentmannsmerket. Nemlig å få kjennskap til slike historier og aktiviteter i Marka fra en svunnen tid. Etter å ha inspisert dammen og muren, gikk turen tilbake på andre siden av bekken. En fin, liten avstikker fra veien ved Øyangen.

Jarle

Fin vinterpost

Kort vei å gå fra veien .

Mye snø, men det gjorde ikke noe. 

Ingen HLF

Christer

Her gikk vi forbi i fjor like før boken ble sluppet og postoppslaget var ganske sikkert på plass, men det visste vi ikke da . . . Nå har jeg vært innlosjert like bortenfor Jonsetangen et par dager og posten er stemplet.  Fint med post her nå, for det skal vel ikke mange snerike vintre til før fiskebuen klapper sammen. Vi sjekket demningen og prøvde å forestille oss hvordan det så ut da det var vann her. 

Synnøve

Etter en rekordvarm og fin Pinsehelg ble det en klissa våt og kald junihelg. Da regnet endelig ga seg utpå søndag ettermiddag var eventyrlysten stor for meg og Oda på 7, så vi la i vei i bil til Jonsetangen og fikk en fin sykkeltur innover. Den ikke fullt så rutinerte syklist fikk prøvd seg litt på stisykling på stien ved Fiskebua - det var både gjørmete og stas. Vi nøt matpakken ved den røde hytta litt lenger sør. En speiderhytte sa en forbipasserende. 

Lett tilgjengelig post og morsom historie om fiske, fiskefuter og fiskevakter. Og morsomt å titte inn i bua der suppetallerken fortsatt sto på bordet - nå full av "suppe" på grunn av det store hulle i taket...

Takk for turen!