KATNOSSETER ble nylig hentet frem fra den relative glemsel, etter mange års anonym tilværelse i skogen rett nord for Katnosa gård. Den kloke går hit sommerstid, for med snø er her lite å se.
Tufter og steinformasjoner vitner om seteren. Foto: NINA DIDRIKSEN
ulturminneorientering er betegnelsen noen bruker om kjentmannspostene. Katnosa er ikke bare vannet, gården, Skiforeningens serveringssted Sandvikshytta og Turistforeningens overnattingskvarter på Katnosdammen. Nå er også tuftene etter Katnosseter ført opp på listen over steder vandreren bør se for trygt å kunne hevde at kulturhistorien i dette området, den kjenner jeg såvisst.
Steinrestene var fullstendig dekket av tykke grangreiner
SVERRE GRIMSTAD, historiker
De som er godt kjent med Markas historie har visst om Katnossetra. Men mange av oss har lykkelig uvitende passert den fordums setervollen på sti eller løype. Even Saugstads bok «Hilsen fra Oslomarka» (2003) har et fint bilde fra Katnosseter. Sverre Grimstad var til slutt den som ryddet setra frem i dagen. «Steinrestene var fullstendig dekket av tykke grangreiner som gikk helt ned til bakken,» forteller han i boka «Nordmarka – merker og mysterier» (2008).
KATNOSSETER
Post 26 i perioden 2008-10
(Highlights the foundations of an old «seter,» a grazing area at higher elevations, near Katnosa, a popular lake and rest stop in northern Nordmarka. The seter’s remains were uncovered, quite literally, but marka historian Sverre Grimstad and featured in his book from 2008.)
Kart: Oslo Nordmark.
Diskusjon i Kjentmenns forum
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.