Ess på topp

HØGESSET er en høyde av det tilgjengelige slag. Flere ruter kløver seg på veien hit, og siden første besøk har denne knekt og hans dame alltid spart en plass i våre hjerter til dette Sørmarkas ess, som bare er helt konge.

VENNLIG. På vei over Høgessets fine flater, kranset av spredt furuskog.

i er her i Sørmarka, som på flere måter er en forlengelse av Østmarka, men med snillere terreng og en mer intim stemning. Her har vært kjentmannsposter på flere av toppene, som ligner hverandre med sine lange, trivelige furukoller.

Den post som kjentmannskomiteen i sin visdom plasserte på Høgesset i perioden 1996-98, handlet blant annet om hjemmefrontens aktiviteter i denne delen av Sørmarka under Andre verdenskrig, Samme tema ble videreført, også ved postene på Orremosens veldige myrlandskap rett i nærheten. På Høgesset vandrer vi på flate svaberg i åpent lende preget av vennlig furuskog. Sørmarka på sitt beste! Les videre under bildet.

HERLIG junidag på Høgesset. Fotos: VESLE-BERNHARD

Flere blåmerkede stier leder til denne plett. Sist jeg kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard var det med utgangspunkt fra Gjedsø skole på Jørgensrud, hvortil det går buss fra Vinterbro. Med noen få unntak var skogen tørr som knusk, for dette var under den veldige tørke som fulgte den like veldige snøvinter i 2018.

VÅRSLAPS på Høgesset i 1998. Foto: BERNHARDS SKOVE

Vi måtte da minnes vårt første besøk hertil i 1998, på en maidag da det natten før hadde falt snø. Den nye snø er synlig på dette gamle bildet som jeg for moro skyld hitstiller sammen med en gammel tekst. Stoffet sto opprinnelig på en av de første sidene på det som den gang het Bernhards skove. Ganske snart fikk jeg hjelp av en godt kjent gentleman, Eilif Eggen, som var heldigere med været og mer da han tok et tilsvarende bilde.

FURULUND. Den smukt avrundede kolle frembyr et av de aller beste miljøer for en kvikk marsj udi Sørmarka. Foto:EILIF EGGEN

Høgessets furukledte platå er uten tvil blant de aller vennligste koller den tilfeldige vandrere kan komme over. Her strekker seg åsens lange rygg over såvidt store arealer, at de stedlige hjemmefrontstyrker kunne ta imot dusinvis av slipp i den annen verdenskrigs siste stadier. Den enkle marsj hit opp er blant de aller mest varierte man kan komme over i denne delen av Oslomarka. Det er heller ikke langt til de store myrene som heter Orremåsan, der det også var stor aktivitet under krigen.