BRRRR! Vinterlig utsikt fra dagens turmål. Foto: VICTOR HANSEN
Ny kalenderluke, ny mark – og som i går også et annet årtusen, da varslingsteknologi og beredskap var litt annerledes enn i vår tid.
HUFF OG HUFF! På vei opp til dagens turmål i desember 2017 ble mottoet «Aldri angre en kjentmannspost» satt på en hard prøve. Foto: VICTOR HANSEN
Fra bygdeborgen ved gårsdagens turmål fortsetter vi fire kilometer i luftlinje sørover, og litt øst. Vi skal i dag besøke et annet minne fra en svunnen tid, og et annet årtusen. På ferden forlater vi også Vestmarka til fordel for et annet skogområde.
Ifølge Snorre Sturlason innførte kong Håkon den gode på 900-tallet en forordning om at det skulle stables ved på enkelte topper, ofte nær kysten. Ble vedstabelen satt fyr på, skulle det samme skje på andre topper for å varsle at landet var under angrep. Slike vedstabler går under navnet vete, som vi blant annet kjenner fra Vettakollen i Nordmarka, eller varde, som vi blant annet kjenner fra Romeriksåsene. Eller ved dagens turmål med samme navn. (Må bare berømme kalendermesteren for hans sikre sans for det aktuelle. Kalenderluke med beredskapstema samme uke som «beredskapsvenn» blir kåret til årets ord. Respekt! Red.)
Ved dagens turmål har det vært kjentmannspost to ganger siden 1990.
Julekalendermakeren besøkte denne posten i desember 2017, og har vel aldri angret mer på en kjentmannspost underveis. Det var isete stier opp og ned. (Klart det. Dette var jo merket som vinterpost i boka. Red.)
Mottoet ellers er naturligvis: Aldri angre en kjentmannspost! For posten skal frem, og angeren forsvinner fort når de kjipe partiene er overstått.
Ledetråd: Det finnes øyer i vannet som er vårt endelige turmål.
Snarvei til kalenderforsiden!
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.