SKILT VED FØDSELEN. På vei til dagens turmål kan det meget godt hende at vi går forbi stedet hvor dette skiltet ble hengt opp i 1929 eller 1930. Foto: ALFRED JANSON, fra første bind av verket Oslomarka utgitt i 1939.
I dag skal vi drøye tre kilometer sørøstover fra turmålet i gårsdagens kalenderluke. Vi kommer til nordenden av et vann i Lillomarka hvor det har vært kjentmannspost to ganger i dette årtusenet. Disse ruinene har vært forsidestoff i et kjentmannshefte av nyere dato og bredt omtalt på disse nettsidene. Det har også vært en kjentmannspost sør i samme vann, som kanskje byr på godt fiske. Sikkert er det at vannet blir mye besøkt på nett: En beskjeden artikkel om vannet er blant tidenes mest leste på disse sider. Kan det kan være overskriften som pirrer? Litt lenger sør ligger ei kleiv som kanskje vekker helt andre følelser med sitt nifse navn.
POPSIDER. De eviggrønneste tekstvekster i Vesle-Bernhards hage.
Alfred Janson, som tok bildet til høyre, var en ivrig markabruker og fotograf født i 1869. I boka De blå stier fra 1936, utgitt av Friluftsklubben, skriver han innsiktsfullt om tilblivelsen av de merkede stiene, om gnisninger innad i og mellom foreningene og hvordan skiltene til slutt fikk sin velkjente lyseblå farge: «Vi hadde prøvd grön, lyseblå og efter Turistforeningens forbillede, med röd tranblandet farve. Den gröne farve opgav vi snart, og hva den röde angår, så viste det sig snart at den ikke var heldig for skogsmerkning. […] Vi blev altså stående ved den lyseblå farve, som den mest effektive og tillike varigste» (s. 5).
OISANN. Friluftsklubben setter opp sitt første skilt på Passerud i Østmarka i 1925. Foto: OLE JOHS. BERG. Fra verket Oslomarka, første bind, utgitt i 1939.
Ifølge samme Janson var det flere problemer med disse skiltene: De var kostbare (kostet hele 10–12 kroner stykket!), hvitfargen stakk i øynene, «mange fant dem skjemmende i naturen, og atter andre misforsto dem helt og fant dem best skikket til skyteskive, med andre ord – atter et velkomment objekt for ödeleggelseslysten! Vi måtte se oss om etter en annen lösning.» (De blå stier, side 5) Fra 1927 ble det valgt en skiltvariant vi fortsatt kjenner godt til: «Et ganske enkelt trebrett, med tekst i merkenes vakre blå farve på en mörk gröngrå bunnfarve» (side 6).
Ledetråd til julaften: I kjentmannsheftet for perioden 2024-2026 er det en post mindre enn 2 km i luftlinje fra det endelige turmålet.
Snarvei til kalenderforsiden!
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.