Krigsminner blir ofte gode, spennende kjentmannsposter, og i håndboka for 2022-24 er det usedvanlig mange av dem. Onsdag 14. september gikk turen til en av dem, slippstedet «Jan» mellom Bislingen og Gjerdingen, i flott høstvær. Høsten, med alle fargenyansene, er fineste turtid!

I tillegg til adkomstalternativene oppgitt i håndboka kan post nr. 23 også nås via Gjerdingsveien, som inngår i Jevnaker allmennings skogsveinett (bomavgift 70 kr). Adkomst fra Olum på riksveien mellom Jevnaker og Roa, evt. fra Tverrsjøstallen.

Fra den kanten gikk turen bratt oppover fra Sandbekkhytta, OOTs nye ubetjente hytte nord for Gjerdingen. I denne delen av Nordmarka vil vi jo etter hvert få et nettverk av overnattingsmuligheter når Trantjern gård gjenåpnes (og det evt. skjer noe med Bislingseter). Fra Sandbekkhytta kan skogsvei av variabel kvalitet følges helt opp til posten, men det fins også adkomstmulighet med mer sti og mindre vei. Flere steder langs veien opp er det gode utsiktspunkter ut mot idylliske Gjerdingen (som imidlertid framstår som mindre idyllisk nå, ganske kraftig nedtappet som den er bl.a. som følge av restaureringen av dammen: Se omtale under post nr. 24).

Posten ligger øverst, vest for ei myr (t.h. når man går oppover) der skogsveien går over i blåsti videre nordover mot Bislingen og østenden av Mylla. På stedet er det informasjonsskilt om slippaktiviteten, og håndboka supplerer med informasjon bl.a. om at Milorggruppa bestod av kokker og servitører fra Oslos restauranter. Kanskje blir jeg litt rausere med tipsen neste gang? Det slutter aldri å forundre at rester av rustent metallskrot, som normalt burde vært ryddet ut av Marka, forvandles til kulturminner hvis det er fra krigens dager!

Et tankekors er at man kan nå et godt stykke inn med bil. Lenger inn enn jeg «egentlig» setter pris på etter årelang motstand mot motorisert ferdsel i Oslomarka. Men etter at alderen og enkelte medisinske tilstander av kategorien «underliggende» (som det het i covid-19-tida) kommer nærmere innpå livet, svekkes motstanden. Alt var bedre i de yngre, sprekere dager. I dag setter jeg større pris på at deler av marka (og kjentmannsposter) er for – om ikke alle, så for de aller fleste uansett alder, helse og fysisk form.

(PS: Har du vært i området - eller kjenner noen som har - og mistet briller med brun innfatning? En velvillig sjel har hengt dem opp under postskiltet!)