Fløting for enhver pris

SKOTTA KANAL forteller om gamle dagers tømmerfløting, og ikke minst hvor strategisk viktig tømmer og trelastindustri var for norsk økonomi.

STOPP. Skotta kanal gikk nordover fra Skamrek til Storflåtan. I dag ender den i en betongvegg.

en lange Skotta kanal ble anlagt som et av flere forsøk på å legge om tømmerfløtingen til Langlivassdraget etter at et stort steinras blokkerte Heggelielven ved St. Jørgenskastet i 1921. Et forsøk på å frakte trevirket i en trerenne fra søndre Heggelivann til Otertjern – den fem kilometer lange Otertjernsrenna – var lite kostnadseffektivt og vanskelig å vedlikeholde idet den gjerne sprakk når det var smått om vann. Man ville nå fløte tømmeret nordover til Storflåtan, vestover via Vesleflåtan og Svarten, og sørover til Langlia.

START. Nordbredden av Skotta, der kanalen begynner. I bakgrunnen ligger broen der Peter Chr. Asbjørnsen gikk feil. og fikk seg en uventet «Sommernatt på Krokskogen. Foto: VESLE-BERNHARD

Heggelivannet ble demmet opp med en høy demning, slik at vannstanden steg helt tilbake til Skamrek, et mindre vann nord for Heggelivannene. Samtidig ble det bygget en kanal fra Skamrek og Skottatjernet nordover helt til Storflåtan. Det første tømmer gikk denne vei 11.mai 1935.
Vedvarende vannmangel og økende veibygging førte imidlertid til at fløting opphørte i disse trakter kun tyve år senere. Men det veldige anlegg og de meget store midler som må være investert her og i andre kriseløsninger tjener som en klar illustrasjon av trelastindustriens betydning dengang.

Sloradammen i Sørkedalen er en del av de bestrebelser som ble gjort. Den var den siste av en trio demninger som begynte med de to Otertjernene. Ved Slora ble tømmeret samlet opp, den nordligste del av vannet heter fremdeles Rennevika.

MÅLET. Kjentmannsposten i perioden 1996-98.

Sloradammen er kun en kort spasertur inn fra Skansebakken, men likefullt et sted få har sett. Minst tre byggemetoder er her benyttet: Den sydligste og tydeligste demning er en såkalt bukkedam. I midten ligger en stendam med krone av betong. Lengst nord ligger en såkalt kistedam. I tillegg finnes en såkal atthaldsdam av jord 50 meter lenger nord for hoveddammen.
Skotta og Sloradammen var kjentmannsposter fra 1996 til 1998. Otertjerna var post i 1994-96.

SKOTTA
Kjentmannspost i perioden 1996-98