Vi som Sovar bort sumardagen

SOVARODDEN er navnet på den lange tangen som spidder Øyangen nordfra. Mange har passert den på ski. Men hvem er vel våkne nok til å gjeste Sovaroddens høyeste punkt på 600 meter? Neppe mange utenom de kvinner og menn som tar Kjentmannsmerket.

UTSIKTEN mot Jonsetangen nær Sovaroddens høyeste punkt på 600 meter over havet.

VEIVALGENE er ikke mange.

Det krever sitt å komme seg til den fjerne egn som omgir Sovarodden, men har man først tatt reisen, er selve Kjentmannsposten på det høyeste punkt intet mindre enn en lavthengende frukt.

Vi er her på de nordvestligste frynser av Oslomarka. Ingen annen kollektivtransport enn Skiforeningens utmerkede, men sjeldsynte busser fører hit, og motbakkene er onde for syklisten, uansett hvor hen kommer fra. Nei, bil og bomvei blir det nok for de fleste, og parkeringsplassen på Ringkollen er visst stor nok til at den i et knipetak kan ta imot en jumbojet i gunstig vind.

Vi kjører videre mot Jonsetangen og østover på Østerdamveien, som greit kan kjøres mot avgift. Her er det også mulig å parkere nær veien som leder sørover og ut på odden. En ganske ny og svakelig vei er det, anlagt til fordel for de heldiggriser som har hytter utover her. På en blank lørdag treffer vi faktisk to herrer med hver sin traktor som trakterer oss med dype hjulspor og påfyll av småstein. Det blir nok bra!

Langsmed går også en blåmerket sti. Følger vi litt med på kartet er det en smal sak å finne stien som stikker opp lia og frem til det høyeste punkt der kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert denne obscure post. Den skyggefulle topp preges av svært lite, unntatt noen riktige kampesteiner i en underlig formasjon. Den som gidder gå 20 meter lenger sør kan finne et ypperlig sted å innta nisten med utsikt til Øyangens vide flate 38 meter lenger nede. Det gjelder da ikke å genere det lokale hyttefolket, skulle det være representert.

KJENTMANNSPOSTEN i den dunkle skog.

Hvem som sov her, eller hva stedets navn ellers måtte komme fra, er ikke godt å si. Det nærmeste jeg kommer i åpne kilder på Nasjonalbiblioteket er diverse gamle rettsoppgjør om øyene vi ser oppe fra.

Med noen venner konspirerte jeg en gang for å overraske den hederskronede geocacher Whoelse på en rund bursdag. Jubilantens banebrytende metode var, og er, å drive vår sport uten stress, og labbli å stå opp tidlig for å finne disse GPS-baserte orienteringsposter «først». Slow-caching er betegnelsen på hennes tilnærming. På denne bakgrunn kunne vi ikke tenke oss et bedre sted enn Sovarodden å beære henne på, selv om ingen av oss hadde vært der.

SOVARODDEN. Post 21 i perioden 2022-2024. Kommentarer i Kjentmenns forum.