STUE med et navn vi også kan ramle over i Sørkedalen. Foto: VESLE-BERNHARD
På dagens tur skal vi innom hele tre steder i Lillomarka med navn som også finnes i andre deler av Oslomarka.
Vår ferd i dag er rundt en halv mil i luftlinje fra turmålet i gårsdagens kalenderluke. Det er naturlig å gå via et navnepar, hvor Sør- er en kjent markastue, og Nord- er en husmannsplass det bare er ruiner igjen av. Mellom dem kan vi stikke oppom Lillomarkas høyeste punkt på 441 meter over havet og se på noen av raritetene der.
Markastua på bildet går vi så forbi eller innom. Vi kjenner til det samme navnet i Sørkedalen. Ifølge Johan Henrik Borrebæk (i På uvante stier, 1903) kommer navnet på plassen i Lillomarka av at en original person som flyttet hit fra Nannestad. Opprinnelig skal navnet ha vært Fautvangen eller Skøiensæter. Like ved plassen ligger en knaus som kalles Stengunberget og hevdes å ha vært skjulested for våpen under andre verdenskrig. Dette er muligens en overdrivelse, og i hvert fall en skuffelse for den som venter å finne en grotte med plass til kassevis med våpen og ammunisjon.
På vei nedover bakke herfra til dagens turmål går vi forbi et vakkert tjern med et «slangete» navn som finnes både i Lillomarka (på bildet nedenfor), Nordmarka og på Krokskogen. Ingen lesere av denne teksten ville tenke tanken at slike levende vesener burde trampes i hjel, de er jo fredet. Men Vesle-Bernhard var dessverre vitne til et seriøst drapsforsøk en gang, noe han skrev om i Slik lever vi nå, en fordums spalte i DN lørdag.
PYTONPUTTEN? Eller et annet slangete navn på dette tjernet.
Siden alle gode ting er tre, gir vi oss ikke før vi har gått en kilometer til. Vi avslutter dagsetappen ved et tredje sted som har en navnetvilling et annet sted i Oslomarka, nærmere bestemt i Vestmarka.
Ledetråd til julaften: Vi skal til et ganske stort vann.
Snarvei til kalenderforsiden!
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.