21. desember: En severdighet som krymper

KUPERT. Det er bare i luftlinje dagens etappe er kort. Kart: OPEN STREETMAPS via GEOCACHING TOOLBOX

Vi skal tinderangle en dag til, for her er mye å se og tenke over. Som på gårsdagens etappe skal turen handle om såvel bratte klyv som brå død.

2002. Foto: STEIN BOTILSRUD

2002. Foto: MORTEN MØST

Det som med en lett overdrivelse kalles Maridalsalpene er mer enn den godt besøkte toppen av kollen der vi kommer fra, og der kjentmannen vi mintes i går trakk sitt siste sukk. Det kan friste med en tur til utsikten fra en kolle oppkalt etter et stort kattedyr nå, og det innebærer en sving rundt et dypt juv. Vi må holder nordover og så østover, for mellom disse glamorøse tinder kan bare fuglene reise direkte.  Når vi først alperangler går vi også bortom en topp på 519 meter. Herfra fortsetter vi cirka 99 grader øst og 250 meter på fine småstier, til et gripende krigsminnesmerke som få har sett. To norske motstandsmenn falt i kamp her, og en motstandskvinne ble tatt til fange.

2018. Foto: MORTEN MØST Større bilde

Vi tar to minutters stillhet i takknemlighet, før vi forsiktig kreker oss ned en bratt østli. Vel nede dreier vi sørover, og er snart ved en annen krigsskueplass der tre tyskere mistet livet i en annen hendelse.

I 80 år har stedet her tiltrukket de innvidde. De uinnvidde lurer ennå på om det virkelig finnes. (Ta Kjentmannsmerket og vit mer. Hilsen Besserwisser-red.)

2020. Foto: MORTEN MØST Større bilde

Faktisk var designnissen guide på tur hit i 2020, under Coronapandemien, for ellers skauvante folk som hadde hørt, men ikke sett. Før deres kalendermaker trådte inn i rekkene til dem som vet sånt, fikk han nyss om av en turkamerat et slikt krigsminne et sted i Maridalsalpene, et stort objekt som aldri er blitt berget. Og siden «ingen vil» at folk skal ta med seg deler av det hjem, er stedet hemmelig, fikk kalendermakeren høre.

2023. Foto: VICTOR HANSEN Større bilde

Kilden til denne informasjonen var dessuten så dårlig til å lese kart og til å beskrive vei, ifølge ham selv, at andre bare kunne se langt etter denne hemmelighetsfulle levningen fra okkupasjonens mørke år.

Google fantes, også den gangen, og selv om det fantes noe tekst og noe løst snakk om objektet, ga intet av dette noen farbar beskrivelse av veien dit det skulle ligge.

Info 2018.

Så saken gikk i glemmeboka en stund. Men det var noe som fortsatte å gnage i bakhodet.

Alt dette var i en tid da deres kalendermaker ennå ikke hadde trengt ordentlig inn i kjentmenneskets verden. For hadde han gjort det, hadde han nok raskt funnet ut at det var en kjentmannspost her allerede i Øskjevallseterboka. Turkameraten nevnt i forrige avsnitt prøvde ikke å lure noen, men tok nok kort og godt feil. Også han må ha vært ukjent med alle kjentmannsposter gjennom tidene. (I rest my case. Red)

Det var faktisk beskrivelsen av en fottur fra Movatn på ut.no satte deres kalendermaker i stand til å lokalisere dette stedet en spenningsfylt og vakker augustdag i 2023. Ved å sammenligne bildene fra den turen med eldre bilder er det dessverre tydelig at mye har forsvunnet.

Info 2023.

Ledetråd: Flere påstår at det endelige turmålet ikke er så skremmende som navnet skulle tilsi. 

SNARVEI til kalenderforsiden.