Innfallsvinkelen i dag ble å sykle fra Streifinn og gå blåstien via Holtoppsetra. Forrige besøk her kom jeg fra Bøvelstad-siden. Det var strålende vær og kjølig i skyggen. Møtte hverken HLF eller andre turgåere. 

Stien innover er ganske kupert og det er lett å skjønne hvorfor reservatet er blitt et reservat. Den ville dalen nord for posten så ut som et skikkelig gaupeterreng.

Dette ble første post i oktober for min del. Etter de 45 første i september har  heftet fått hvile. Kanskje siste post blir Hjellsåstårnet med overnatting under stjernehimmelen? Med alle tårnene som popper opp i markene nå er det snart mulig å bytte ut hytte til hytte-turen med tårn til tårn-tur.

I dag fikk vi en forsmak på vinteren med lette snøbyger og litt sur vind. Syklet sammen med min bedre halvdel fra Streifinn til den kryssende blåstien sør for Gjeddevann. Her fortsatte vi til fots på den kuperte og fine stien mot Myrsetra. Vi likte spesielt godt å gå den ville dalen sør for Bøletjernet rett før dagens mål. Og det å komme til gamle boplasser i Marka, gjør meg alltid litt ettertenksom og nostalgisk. Det var nok ingen dans på roser å livnære seg her i ødemarka for over hundre år siden. Fin post. Fant forresten en gammel rusten gjenstand som så ut som en liten plog like ved posten. Møtte ikke mange i skogen i dag. Bare noen få turgåere i nærheten av Streifinn. Herlig å være i Marka igjen etter en ufrivillig pause pga et realt overtråkk og en megastor blålig ankel.

Jarle

Yr hadde lovet strålende sol og det passet jo svært bra da jeg skulle avslutte årets sesong med den 50. posten. Sesongen har gitt meg - og noen ganger turfølge, mange fine turer i kjent og ukjent terreng. Noen poster får nok gjenbesøk, men kanskje som en annen tur enn høstens. Det er jo noe av det fine med kjentmannspostene; vi blir kjent på nye steder og kan lage våre egne variasjoner.

Dagens tur startet ved parkeringen på Streifin (Enebakksiden). Her er det kun en blåmerket løype så løypevalget er enkelt. Vi kunne jo ønsket oss litt mindre veistrekning, men slik blir det noen ganger. På kartet kan det se ut som stien tar av helt innerst i veien, det gjør den ikke, du skal ikke helt inn. Det er satt opp skilt der den tar av veien så bare følg med. Langs store deler av stien er det hugstfelt, her forsvant merkingen noen ganger, men stien var tydelig. Sjelden har jeg gått på så mye klopper, det var ikke vanskelig å komme seg frem på våte steder, de fleste av disse var forøvrig frosset, men ikke isete. Typist Østmarka terreng som det er ble det en del opp og ned, men dette skapte ikke noe problem med litt forsiktighet ett par steder. Jeg hadde tatt med brodder for sikkerhets skyld, disse fikk jeg ikke bruk for. Særlig stien der vi krysser den siste bekken (ved gjerdet) og ned til posten var fin - kunne se ut som en gammel setervei der den gikk i terrenget. På returen møtte jeg tre unge menn som var på vei til Øvresaga ellers kun noen få turgåere i nærheten av Streifin.

Takk til alle som jobber for at vi får kjentmannsposter og til Morten som gir oss mulighet til å kommunisere med andre jegere.

God jakt til alle, hilsen Ingunn

Takk for den, Ingunn, og takk for drahjelp i form av alle turopplevelsene du har delt med din gode penn og skarpe blikk for detaljene ved en god tur.