Dette belyser en side ved denne turorienteringen: Det er nok lett å falle for fristelsen til å parkere nær slike enslige «nærposter». Kanskje arrangøren bør presisere det i beskrivelsen i heftet når nærmeste  vei er privat og opplyse om hvor det er mulig/lovlig å parkere? Veien det er snakk om her er skiltet som blindvei og med en oppfordring om å kjøre hensynsfullt, så kanskje ikke alle skjønner at den er privat.

Kun et kort stykke å gå fra Myllsdammen parkering!

Fridag fra jobb tirsdag og tok toget med sykkel. Framme på Grua kl. 07.54 og syklet opp til Mylla. Det var 300 m til posten. Fint sted. Starten på en megatur med 12 poster gjennom Marka denne dagen. Tok postene 19-22-24-20-21-23-25-27-26-29-28-31 i den rekkefølgen. Ble sikkert 100 km på sykkel og 20 km trasking/jogging. Beste kjentmannsdag noen sinne for min del!

Postet av: @karlgeorg

Tok postene 19-22-24-20-21-23-25-27-26-29-28-31 i den rekkefølgen. Ble sikkert 100 km på sykkel og 20 km trasking/jogging.

Det var litt av en tur! Regner med at du kjente det i beina. Vel blåst! Jeg synes 5-6 på en dag er nok. Halve moroa med km-turer, og andre turer, er for meg planleggingsfasen med kart og uttenking av kombinasjoner. 

Hei, og takk, Nina!

Helt enig i at det er moro å tenke ut kombinasjoner på forhånd. Jeg la ut Nordmarka-kartet på et bord på forhånd og la en spillebrikke der hver post lå, og planla ut fra det.

12 poster var vanvittig slitsomt (særlig pga relativt høyt tempo). Var så sliten at jeg våknet mitt på natta etterpå med den verste krampa i låret jeg noen gang har hatt... Det ble 10 vonde minutter kl. 01.30 🙂

Karl Georg

Dette ble siste post på søndag. Parkerte ved Mylla - utrolig at man må betale for ett døgn - uansett. Og så må man ha med "datamaskin" også! 

Etter å ha parkert tok jeg bena fatt langs vannets nordside. Fulgte veien til jeg kom til 1. vei som tar av på høyre (du havner i vannet ved å endre retning her). Her begynner en blåmerket sti som du kan følge helt til  Skiforeningens hytte, herfra ser du rett ned på vannet. Da er det bare å gå rett ned og du finner posten på høyre side, heldigvis ikke helt nede i vannkanten, der var det vått. Jeg hadde tenkt å avslutte en fin dag med en kafferast her, men så kom regnet. Det ble en kort skur, men hvem vet det? Da jeg kom tilbake til bilen kom det en skikkelig byge som varte en stund.

Ingunn

@skogtroll Følger man oppfordringen og ikke kjører inn er det ca. 1 km fra utfartsparkeringen (en vei) - ønsker man ikke å betale kr. 60,- for de minuttene man bruker på posten er det mulig å stå på veiskulderen der hvor den private veien starter.  Må jo gå an det??

Dette ble høstens andre besøk på denne posten. Noen kjenner jo til den såkalte Heilemann-metoden, som betyr å besøke postene på både sommer- og vinterføre. Jeg er noe usikker påom det strengt tatt kreves ski på beina. Det hadde jeg ikke i dag, men derimot i går, for vinterens første snøfall krever jo en aldri så liten markering i form av en skitur. 

Vel, posten: Den hang på samme sted som da jeg var her for halvannen måned siden, men omgivelsene var hvitere og kaldere i dag. Absolutt verdt en reprise. 

På veien inn tok vi en lønnsom avstikker til nærmeste geocache. Den er faktisk en hyllest til KM-forumets store far, Lille-Bernhard eller MM, alt ettersom, på en rund dag for en tid siden. Støtter hyllesten. Cachen ga oss også en ekstra utfordring som kommer til å kreve minst to turer, hver på flere mil. Interessant.

I Heilemanns fotspor: Turfølget på vei mot posten i vinterlige omgivelser.

@ninadHei Nina
Her kommer tilsvar fra opphavet til Heilemann-metoden nemlig meg, Beate. Jeg har drevet med Kjentmannsmerket siden slutten av 60-tallet - den gang jeg ikke hadde bil, eller hodelykt eller GPS eller preparerte løyper og vintrene var kjempesnørike og temperaturene ned mot minus 20. Det var tider det.
Men det har jo blitt lettere. Så fra 1990-1992 har tatt postene 2 ganger. Men ikke slik at jeg med vilje prøver å ta dem på forskjellige tider av året. Det bare blir slik. Og så tar jeg alle 50 på første boka og 40 på bok nummer to. (Gullmerket er jo viktig).
Svesvika tok vi første juledag. Etter dårlig erfaring med overfylte parkeringsplasser, Easypark og andre intrikate betalingsopplegg ble jeg obs på at i nordenden av Svea var det mulighet for gratis parkering iflg. Skiforeningen. Det stemte. Bare 2-3 andre biler og gratis. Fulgte så rødmerket løype vest for Svea sørover. Jeg hadde mine nye felleski, men lengtet etter fjellskiene. Det var beinhardt under nysnøen og åpne vannhull både her og der. Selve posten var jo grei å finne. Skiforeningens firmahytta er det første gang jeg så.

Siden vi allerede hadde parkert bilen på utfartsparkeringen på Mylla etter besøket på Trantjern gård, syklet vi bare videre til Svea. Det var flere muligheter, men vi syklet litt nedover veien igjen, og deretter til venstre oppover mot Svea. Så parkerte vi syklene i veikanten, og fulgte en godt merket og oppgått sti i retning sørenden av Svea. Vi var spent på om dette egentlig var skiløype, og hvordan kryssingen av et sund i så fall ville bli, men det gikk greit. Flott stokkebru over! Og sundet var heller ikke breiere enn at jeg ville vasset over - men fornøyd med at jeg slapp det.

Fantastisk dag på Mylla. Fikk en nydelig runde med 3 KM-poster. I tillegg til denne ble det erstatningspost 20-23 Trantjern og 22-22 Bristol. 

Aldeles praktfullt føre. Kald natt og et par minus på dagen, skyfritt og nesten vindstille. 

Parkerte ved Mylla Dam, og gikk for første gang nordover over Belteren og bort til Svea. Gøy å se Skiforeningshytta også, den kan bookes av de ansatte til helgeturer. Borte ved Trantjern møtte jeg løypesjef Birgitte Giæver som kunne fortelle at hun skulle overnatte der med familien. 

I den fine bakken ned til vannet suste jeg selvsagt langt forbi posten, men den var lett å finne tross alt.

Takk for turen! 

Nedkjøringen til Svea:

Skiforeningens hytte:

Mylla i strålende sol: