Seter uten gjeter

ØSKJEVALLSETER ligger vakkert til midt på Krokskogen, men er dessverre ved å gå aldeles i oppløsning.

SETEREN. Den gamle seter imponerer imed sitt omfang. Fotos: STEIN BOTILSRUD

FOR FALL. Kun en sau kan elske dette her.

skjevallseter er kanhende den aller mest særpregede setergrend i Oslomarkene. Riktignok er det fleste av de gamle husene i en sørgelig forfatning, men fortsatt er denne plassen så rik på stemning, tradisjon og sæpreg at et besøk her må regnes som et absolutt must.
Hole historielag forteller oss at seteren har tilhørt Søhol, Leine, Ullern, Elstua og Leinestrand på Røyse, og Rytteråker i østbygda. På Øskjevall var Sigurd Karlsen og kona hans seterfolk i mange år. Rundt 1947-48 ble det bygget et fellesfjøs her, og det var setring fram til 1952.

Jegeren fortsetter sin gang, og er inne på Øssjevalsetervangen. Hittil var veien tålelig, der gikk en slags vei hertil, men nu skal han ned i den kullsorte dal, hvor fossen skummer og larmer.
BERNHARD HERRE: Seterpiken og jegeren

Øskjevallseterens flotte navn er trolig laget av eski = stad der det vokser asketrær, og voll = grasvoll, eller vål = stad der de brente kvister og røtter av trær.
Aller finest er Øskjevallseter i høsttåke, da blir den direkte skummel. Den ligger liksom litt bortgjemt, midt inne i skogen i le av Øskjevallsbrenna. Adkomst fra vest via Kongeveien over Bruløkkene eller fra øst via Borgenbakkane opp fra Mattisplassen.

ØSKJEVALLSETER
Kjentmannspost 1992-94