NYSETERVOLLEN ligger stille og glemt helt vest i Vestmarka, høyt over Sylling. Her får den spesielt interesserte turgåer spise sin niste i fred.
GLEMT. På Nysetervollens stille vang.
det jeg kommer ut av den mørke, halvdøde granskog og inn på Nysetervollens lysning, renner meg i hu Bernhard Herres ord om steder som dette: I utkanten av landskapet er skogen overalt dyp og stille; en mystisk ensomhet svever over disse fjerne, bortgjemte vanger.
Når det var folk og seterdrift her er ikke godt å si, og selv ikke kjentmenneskenes egen hakkespettbok, Kjentmannsmerkets håndbok 2012-2014, kan fortelle stort om den faktiske fortid. Så obskurt er dette ukjente skogstrøk.
MERKELIG. Ved kjentmannsposten.
Derimot deler boken universell viten om granens adferd på god jord og med god plass: Dette er terreng for digre «skjørtegraner», med tykke grener helt ned mot bakken. Det tror vi så gjerne. Og kikker vi under skjørtene, ser vi hist og her rester av steinfundamenter. Vi er nær Asdøljuvet, der fossene larmer og bruser. Noen kommer hit opp via det uforutsigbare juv fra Asdøl, andre den snillere vei fra Solli gård. Men kommer nær det vakre Asdøltjern, hvorfra skogsvei leder opp mot Nysetervollen.
ÅPENT. På den velfriserte Furuåsen.
Furuåsen heter det her. Den gang jeg sist kom her forbi med fr. Vesle-Bernhard hadde vi også ærend på neste boks post 5, nemlig Moldkastet. Vi fulgte den nevnte skogsvei videre opp lien nesten til den ender og går over i en umerket, men noenlunde tydelig sti rett sørover. Vi kom da over et stort, gammelt hogstfelt hvorfra utsikten mot nord og vest er ypperlig. I skogkanten ved enden av feltet har stormen faret ille frem, men dypere inne i skogen finner vi den gode sti igjen. Den møter etter hvert farbare skiløyper som vi følger til Moldkastet. Meget skulle jeg fraråde å gjøre denne øvelsen uten kart og kompass, og GPS er heller ikke av veien.
NYSETERVOLLEN
Post 5 i perioden 2012-2014
Speak Your Mind
Du må være innlogget for å kunne kommentere.