Tok posten med ungene. Parkerte nederst ved hoppbakken. Ungene frydet seg med å klatre opp unnarennet uten bruk av trapper - jeg også! Minnet meg så om å gå på Færøyene. Deretter klatret vi opp hopptårnet flere ganger. Til slutt gikk vi stien til posten og stekte lapper der. Nydelig post!

Kommer du Ringriksveien fra syd øst svinger du til venstre etter COOP opp Jarenveien. Følg den videre over og til høyre i Gl. Jarenveien og til slutt kommer du til en bite liten parkeingsplass ved unnarennet til Skuibakken. Følg veien til fots litt oppover og rundt svingen. Til venstre finner du en umerket gressdekket vei. Følge denne.
Stien deler seg etter hver i to. En går oppover i høyden, den andre går på en kote nedenfor. Følg denne og du får etter hvert posten på en liten kolle på venstre side av stien.

En hyggelig liten nær-tur i for meg ukjente omgivelser. Utgangspunktet for dagens tur var P-plassen ved hoppet i Skuibakken. Og da måtte jo selvsagt stilaset bestiges. Men å sette utfor her frivillig med kun to planker under beina både er og blir for meg helt uforståelig. Og så bratt unnarennet var i disse gamle bakkene. Bakken er nå fredet og vil forhåpentligvis ikke lide samme skjebne som Marikollen. Vel nede på trygg grunn igjen gikk ferden videre innover åsen mot posten. Lettgått og fint område med endel valgmuligheter med tanke på stier. Men her er det bare å følge det østligste alternativet og du vil snart se posten rett til venstre for deg på en liten kolle. Møtte to andre jegere som nettopp hadde stemplet. Fin utsikt ved posten til tross for gråværet i dag (husket også den "geologiske godbiten") Fortsatte videre sørover åsen og fulgte lysløypa tilbake til sletta på Skuibakken. Så endelig litt trappetrening opp til bilen ved hoppet. Jeg likte meg godt her og alltid spennende med "upløyd" mark.

Jarle

Etter vinterlige sysler i alpinbakken tidligere på dagen, parkerte jeg ved hoppkanten kl.18:30 og fikk med meg de siste solstråler over Ramsåsen. Deilig med lenge lyst!

Første barmarkspost for meg i 2019. Vel, helt bart var det ikke, men de sneflekkene som var gikk det greit an å forsere med fjellstøvler.

Fin lavterkselpost med fabelatktig utsikt, bl.a helt hjem til Voksenåsen med Soria Moria lysende i kveldssolen.

Takk for turen!

Ukjent mark for en Østmarka-kjenner og det ble orientering både til utgangspunktet ved Skuibakken ( hoppet) og til selve posten.

Men det gikk greit- beskrivelsen i heftet stemte og posten ble funnet uten problemer. Fin utsikt fra posten østover!

Ved å se på den bratte hoppbakken, var jeg glad for at man ikke var skihopper i 1960-70 årene! Bakken var i bruk 1928-1996 i følge Wikipedia.