- eller HLF-åsen. Her var det mange ivrige hjortelusfluer! Ellers var det kyr og sauer, men fritt for mennesker i formiddag. Jeg kom fra sør, og forklaringen om å gå på vestsiden av det inngjerdede jordet var grei nok: Ta til venstre når du kommer ut på grusveien (etter ca fem minutters gange nordover fra p-plassen ved Jordbru skytebane), og ca 100 meter nedi veien er det en ganglem over en grøft der stien går inn i skogen, langs gjerdet. Vel oppe på åsen er det også viktig å holde seg mot øst, jeg gikk på stien midt på åsen og skjønte etterhvert at jeg hadde fått for langt. Derfra så jeg bålplassen der posten står, det var ikke verre enn det. Fin utsikt! Den hadde kastet vingene og krøpet inn i håret mitt, men den gang ei. Bye, bye! Hilsen Nina Jeg tok denne fra den 1. parkeringen du kommer til når du kjører opp til Jordbru skytterbane (høyre side av veien). Tok stiensom går fra høyre hjørne av p-plassen og over åsen, brukte mer enn Ninas 5 min. ned til veien. Tok til venstre og rundet gjerdet hvor kuene gikk og gresset innenfor. Fant greit den omtalte tomme tavlen og fortsatte innover. Beskrivelsen om å holde til øst er fin å følge - etter å ha kommet opp en litt bratt, men ganske kort bakke går holder du til høyre og går rett mot høyden hvor posten ligger. Følger du stien videre - uten å gå opp på høyden står du snart ved en ny, tom tavle. M.a.o. er du da 10 m for langt. Siden dette var min andre post i dag ble det en kaffekopp for å nyte utsikten og titte hjemover. Mens jeg satt her kom det 2 nye jegere fredag formiddag. Ingunn Ingunn Ikke en eneste HLF her på lørdag. Jeg tok Skui-bussen til endeholdeplassen Smestad, slik kunne jeg få med meg hele åsen. Etter en del fram og tilbake fant jeg veien opp: Rett sør for buss-stoppet går en blindvei oppover. Følg den helt opp. Jeg spurte en nabo om det var sti der, noe hun beklaget at det ikke var. Men stien er der! Den er avmerket på mitt litt gamle Vestmarka-kart. Det er bare å tråkke ut i skråningen ca fra enden av gårdsplassen ved det øverste huset, så treffer du ganske snart den gamle stien oppover. Bare ikke dra lengre nord/mot høyre. Helt øverst kommer stien opp i kanten av plenen til et hus. Så er det å følge veien sørover, ta første til høyre og så til venstre inn på stien før veien kommer ned på jordet. Ja, og så kan man gå fra Skui skole/Skuibakken. Det er fin trappetrening opp langs bakken, på toppen går du da til venstre. Ingunn For dem som ikke er motivert for trappetrening, er det en mindre parkeringsplass ved hoppet. Tok posten med ungene. Parkerte nederst ved hoppbakken. Ungene frydet seg med å klatre opp unnarennet uten bruk av trapper - jeg også! Minnet meg så om å gå på Færøyene. Deretter klatret vi opp hopptårnet flere ganger. Til slutt gikk vi stien til posten og stekte lapper der. Nydelig post! Kommer du Ringriksveien fra syd øst svinger du til venstre etter COOP opp Jarenveien. Følg den videre over og til høyre i Gl. Jarenveien og til slutt kommer du til en bite liten parkeingsplass ved unnarennet til Skuibakken. Følg veien til fots litt oppover og rundt svingen. Til venstre finner du en umerket gressdekket vei. Følge denne. En hyggelig liten nær-tur i for meg ukjente omgivelser. Utgangspunktet for dagens tur var P-plassen ved hoppet i Skuibakken. Og da måtte jo selvsagt stilaset bestiges. Men å sette utfor her frivillig med kun to planker under beina både er og blir for meg helt uforståelig. Og så bratt unnarennet var i disse gamle bakkene. Bakken er nå fredet og vil forhåpentligvis ikke lide samme skjebne som Marikollen. Vel nede på trygg grunn igjen gikk ferden videre innover åsen mot posten. Lettgått og fint område med endel valgmuligheter med tanke på stier. Men her er det bare å følge det østligste alternativet og du vil snart se posten rett til venstre for deg på en liten kolle. Møtte to andre jegere som nettopp hadde stemplet. Fin utsikt ved posten til tross for gråværet i dag (husket også den "geologiske godbiten") Fortsatte videre sørover åsen og fulgte lysløypa tilbake til sletta på Skuibakken. Så endelig litt trappetrening opp til bilen ved hoppet. Jeg likte meg godt her og alltid spennende med "upløyd" mark. Jarle Etter vinterlige sysler i alpinbakken tidligere på dagen, parkerte jeg ved hoppkanten kl.18:30 og fikk med meg de siste solstråler over Ramsåsen. Deilig med lenge lyst! Første barmarkspost for meg i 2019. Vel, helt bart var det ikke, men de sneflekkene som var gikk det greit an å forsere med fjellstøvler. Fin lavterkselpost med fabelatktig utsikt, bl.a helt hjem til Voksenåsen med Soria Moria lysende i kveldssolen. Takk for turen! Ukjent mark for en Østmarka-kjenner og det ble orientering både til utgangspunktet ved Skuibakken ( hoppet) og til selve posten. Men det gikk greit- beskrivelsen i heftet stemte og posten ble funnet uten problemer. Fin utsikt fra posten østover! Ved å se på den bratte hoppbakken, var jeg glad for at man ikke var skihopper i 1960-70 årene! Bakken var i bruk 1928-1996 i følge Wikipedia.
God tur!
Stien deler seg etter hver i to. En går oppover i høyden, den andre går på en kote nedenfor. Følg denne og du får etter hvert posten på en liten kolle på venstre side av stien.