15. desember: Å, den som var en løvetann

HYLLEST. Denne herren er med oss på dagens etappe. Foto: VESLE-BERNHARD

elv om det i dag kunne vært fristende å bruke bil eller buss på vei til sivilisasjonen lenger sørvest, holder vi oss så langt det går i skogen og på beina. Til å begynne med går vi i hovedsak sørover fra gårsdagens turmål, og følger først stier til vi kommer til en skogsvei. Denne veien ender ved en parkeringsplass, men istedenfor å gå til parkeringen, forlater vi veien ganske raskt. Når vi i vest har måsan med samme navn som gruva vi startet etappen ved (og parkeringsplassen vi ikke går til), tar vi heller en sti østover til vi kommer til dette merkelige skiltet, under til høyre:

PARADOKS. For første gang ser vi (blindvei) på et markaskilt. Foto og sladd: VICTOR HANSEN

anskje burde kombinasjonen av skilt, rødmerking og kart, som viser at det om litt kommer et stort myrområde, ha fått varselklokkene til å ringe en sen septembersøndag etter uker med nedbørsmengder godt over gjennomsnittet (og kanskje var hele turen dårlig planlagt i utgangspunktet). Men det finnes jo alltid en vei, gjør det ikke? I verste fall en ganske mye lengre vei rundt?

Vel framme ved myrområdet så det jo mulig ut. Liten bue til høyre her, en rask reaksjon på en tust midt i det våte der, en lengre bue til venstre der framme, ja, ser man det, så bra det går… Helt til kalendermakerens komfortsone ble utfordret av store mengder vann med en del treverk som sikkert hadde vært ute mer enn én vinterdag før og definitivt måtte ha sett sine bedre dager i en brukbart fjern fortid. Men myrer er naturligvis ikke et ukjent tema for kjentmenn og kjentkvinner.

KJENT PROBLEMATIKK. Eksempel på myr og hjelpemiddel. Foto: VESLE-BERNHARD

g plutselig var det ikke en løvetann som sto i skitt og sølevann, men kalendermakeren som fryktet å gjøre det. Likevel finnes det hensyn som trumfer den fryktsomme: Antall kilometer til bilen i sør om man lar være. Så gikk det som det måtte: Alt som «må gå», har en tendens til å gå, og det gikk.

Etter myra går stien mer sørvest og får etter hvert også mer kjerreveikarakter selv om nettkartene påstår noe annet. Etter en drøy kilometer kommer vi til en bilvei, så til en bredere vei, og på den andre siden av Gamlebrua er det til og med noen kjente og kjære olivengrønne skilter med lyseblå pil og stedsnavn fra marka vi nettopp forlot, skrevet med lyseblå bokstaver.

Ved «fyran» tar vi til venstre og holder oss på fortauet sørover til vi kommer til det dølene her selv kaller bygdas storstue. Utenfor storstua er det en statue av en folkekjær trubadur. Overskriften på dagens etappe siterer en av de kjente sangene hans. En annen begynner med «Oppå Lauvåsen væks det jordbær» (Lauvåsen i Gjelleråsmarka, eller et annet sted i landet?).

Og hvem vet, kanskje får også julekalenderen en dag i mårå? (Hehe. Den satt, ærede Kalendermester. Red.)

Ledetråd til julaften: Første bokstav i fornavnet til dagens mål
er også første bokstav i navnet på det endelige turmålet.

SNARVEI til kalenderforsiden.