Hei Søndagens 2. post. Med optimistisk start tok jeg den blåmerkede stien fra Bysetermåsan mot Vangen. Må tilstå at det er lenge siden jeg har gått den, men den fristet heller ikke til gjentakelse. SLITT,SLITT SLITT som den var. Mye stein og myr, "fjellrabber" og søl og klin. Det sto en plakat om at det skal foretas vedlikehold i området i 2026. Vi får håpe det også gjelder stien. Fulgte denne til dele hvor det går en sti mot Øversaga, denne var bedre. Hyggelig rast ved vannet før posten ble behørig registrert, veldig lett å finne ved veien der skiløypa kommer ut. Siden stien var så våt og klinete valgte jeg å ta veien tilbake etter flere regnbyger. Ingunn Hva! Enda en mulighet til å bruke Vangen skistues flotte kanoutleie til å finne kjentmannsposter. Ankom med kano fra kanalposten i andre enden av Mosjøen, og ble møtt på bredden av tre hyggelige damer som lot oss få vite at "vi vet hvor dere skal". Dermed ble det et spontant kjentmannstoppmøte på Mosjøens vestbredd med en høyaktuell agenda: Feil i håndboka, nytte av Kjentmenns forum, og en filosofisk-eksistensialistisk debatt om hvorfor Kjentmannsmerket ser ut til å tiltaler seniore turgåere mer enn juniore. Et interessant tema! Her kan jeg trygt si at reisen og selskapet var det mest givende. Selve posten var vel ikke blant de mest spektakulære - et skilt på et tre som hadde sluppet å bli planker, og ellers ikke mye å se. Området rundt skiltet er for øvrig fullt av all verdens kvisthauger og annet kjerr. Vi gikk faktisk forbi på første forsøk. Etter dette var det deilig med sønnavindseilas opp igjen til Vangen brygge, som er fin å bade fra. Sikkert 25 grader i overflaten. Bildet: Kirsten, Morten, Sissel og Randi i faglig passiar. Foto: Nina Berglund
