@paalv Pål, kartet førte til posten, takk ! Startet ved bommen øverst i Planetveien (bare parkering for sykler). Fant stien etter ca. 800 m i skiløype nordøstover fra stikryss vei Bånntjern/sti til Vettakollen, stien tar av til høyre, umerket men tydelig. Krysser etterhvert sti som kommer opp fra Bånntjern. Derfra: bare flaks om man finner posten uten GPS el., Adam sitt digitale kart ble min redning. - Doppler etterlot en utrolig stor kasserolle m lokk. Med vennlig hilsen Andreas 

ø

Prolog: Er det mulig å ta denne posten uten GPS? Jeg prøver å bruke kart og kompass. Takk for alle tips 👍

Min historie: Og jaggu fant jeg den ikke etter en del strev! Parkerte ved Midtstuen skole. Gikk opp mot Vettakollen stasjon, videre til sti/veikryss Vettakollen/ Båntjern(Ankerveien). Og der kom første bommert på riktig sti. Valgte dessverre sti nordover istedet for nordøstover som beskrevet i forumet. Med kompass, lese terrenget og god stedsans kom jeg meg etterhvert østover og sydover. Annet kart enn tur/o-kart er ikke så god hjelp her med alle stiene på kryss og tvers. Langs den bratte skråningen mot Båntjern nord dukket det opp noe som så ut som, gjemt bak en litt dyster granskog, at det kunne være en lysning med et poststed. Og da så jeg en utsikt mot Oslo øst som minte om forumbildet til Bente Krog over. Kikket til venstre/nordover og der var postskiltet. Hurra, jeg kan fortsatt orientere meg på gammelmåten! Noe flaks og noe dyktighet. Deretter tilbake mot Båntjern og Midtstuen.

Epilog og tips: Fra stien sør for posten har noen lagt ut steiner og greiner som viser pil i riktig retning.

Pål sine koter på haugen

I kveld har jeg vært på denne posten.

Først tusen takk til Pål for karthjelpen. Kotene dine reddet meg! Mer om det lenger nede.

Fram til for ti år siden var jeg norsklektor i Tyskland, og et av semestrene leste jeg Doppler med studentene i et litteraturkurs med skogen som tema. Det var ålreit å tenke tilbake på det. Jeg husket at hovedpersonen bodde i skogen sammen med en elgkalv, og artig å stedet hvor dette samspillet liksom utspilte seg. Jeg husker også at han gikk til Ullevål for å kjøpe melk, derfor det melkekartongaktige omslaget. Boka står fortsatt i bokhylla.

En av studentene mente til og med at det var det beste hun hadde lest av skjønnlitteratur på norsk. Nuvel. Henne om det.

Når det gjelder selve posten, så har jeg aldri lært å bruke GPS og trives best og føler meg tryggest når jeg kan bruke analoge kart. Jeg dømmer ingen som bruker GPS. Hver sin smak, ikke sant, og vi er rause på andres vegne, kanskje mindre på egne vegne.

Et skår i gleden var det at jeg verken kunne bruke kartet eller turbeskrivelsen i boka til noe fornuftig. Det burde være slik at posten (også) skal være mulig å finne med alminnelig bruk av kart.

Men Pål sine koter var altså til usedvanlig hjelp. Ytterligere hjulpet av et orienteringskart over området med mange inntegnede stier klarte jeg å resonnere meg fram til hvor posten burde være.

Turen begynte med buss for bane til Sognsvann, så sikksakket jeg meg opp bakkene via noen Stifinner'n-poster, og kom så gående sørover på en sti langs den koten jeg mente posten lå langs.

Rett på!

Fra stien så jeg baksiden av posten på grei avstand (se bilde). Etter posten fant jeg kasserollen osv. inni skogen.

Dette er et fint tema for en post, og det var fint å tenke på settingen jeg leste Doppler i for drøye ti år siden.

Etter Doppler-posten gikk turen via flere Stifinner'n-poster. Både Fuglemyra og Slagene var fin å sjå til, se bilder nederst.

Og før det hadde gått tre timer var jeg på endestasjonen til linje 1, Frognersetra/Frognerseteren.