Vide perspektiver

VID VANG. Ved kjentmannsposten sør på Vidvangen, juni 2026. Foto: NINA BERGLUND

KLENODIUM fra da vi stemplet med blekk på pappkort til fem kroner.

VIDVANGEN er kjent stoff for generasjoner av turgåere som har hatt sin gange mellom Løvlia og Lommedalen. Med 552 meter over fjorden er vi her på Bærums høyeste punkt.

Vidvangen er også kjent for sin utsikt, men utsikten har det med å flytte på seg. Der «utsikten» er markert på kartet, har det siden grodd til en del. Posten som kjentmannskomiteen i sin visdom plasserte her i 2024, havnet sør på høgda, på en kolle litt øst for stien.

VEIVALGENE inkludert en avstikker for å si hei til Daniel. Kart: Topo GPS,

Vesle-Bernhards første minne fra Vidvangen er fra 2. februar 1969, da han som 11-åring ifølge med sin mor stemplet sin andre kjentmannspost (den første var Fjellseter mange timer tidligere den dagen). Ennå var det langt til bussen på By, og dessuten ganske bratt. Men alt ble bra, og turen ga mersmak.

TIl Vidvangen kan vi komme enten fra Skansebakken i Sørkedalen og bestige fra nord, eller fra Tobonn i Lommedalen og svette seg opp fra sør. Før i tiden kunne vi passere gjennom Kampen og kanskje få en forfriskning der. Det kan vi slett ikke lenger, og må gå østenfor i et terreng som er preget av både løypeomlegninger og hogst. Sist jeg kom her forbi sammen med fr. Vesle-Bernhard sto vi kort etter det vakre Rognlivannet overfor et valg mellom å følge én av to skiløyper som begge førte mot dagens mål. Vi valgte den vestligste, som passerer flere myrer og viste seg å være det klart våteste veivalg. Tilbake tok vi den østlige. Ikke bare var den mye tydeligere og tørrere, den møtte også stien opp til Danielshøgda og fristet oss også over evne med et ekstranummer til denne sagnomsuste topp med sine interessante grensetrekninger mellopm kommuner, fylker og gamle dagers gods.

UTSYN over det sentrale Krokskogen, med Finnemarka i det fjerne.

Tidligsommeren er en fantastisk tid for slike turer – vår sti var kranset av bregner og ballblom, og måltrostens kjefting fulgte oss fra turens begynnelse til slutt. Fra Tobonn opp til kjentmannsposten målte vi nøyaktig fem kilometer.

Herfra gir jeg ordet til min gamle venn Willy Nickersen, som føk forbi her for mange år siden og sendte følgende betraktninger til Bernhard Herres hjemmeside:

UTSIKT sørover mot Lommedalen, Bærum og fjorden. Foto: STEIN BOTILSRUD

kiløypa over Vidvangen er en klassiker for milslukere på hjemtur over Løvlia, og en fordums kjentmannspost. Midt på åsen ligger Utsikten, som er merket på Nordmarkskartet og med et skilt i terrenget. Men med årene er utsikten blitt så som så – og ikke lenger noen utsikt i det hele tatt, ifølge kjentmannshåndboka for perioden 2024-2026 da Vidvangen fikk sin renessanse.

Helvetesputtane heter de små tjern vest for og nedenfor skiløypa over Vidvangshøgda. Selv tenker jeg atskillig mer på himmel enn helvete når jeg er på denne øde ås, for Vidvangen er blendende vakker der den strekker seg i nord-sørlig retning fra Dammyra i nord til Kampen i sør.
Lenger sør i massivet ligger Danielshøgda, også den en gammel kjentmannspost.

VIDVANGEN. Post 13 i perioden 2024-2026. Kjentmannspost på gult kort i 60-årene