På tur dit den beste Nittedalsutsikten bur

BUKOLLEN øst i Nittedal har «alle» sett på avstand, men langt færre kjenner nøye dette fabelaktige sted. Visstnok er utsikten over dalen aller best fra Bukollen, og utsynet er sannelig ikke verst til andre områder heller.

BUKOLLEN. Få steder er vandreren mer omgitt av den nordiske vemodige prakt enn her.
Foto: BERNHARD HERRES HJEMMESIDE

MOT SYD. Fotogent også i denne retning.

Bukollen inngår i den lange perlerad som blinker på vår høyre side når vi reiser opp Nittedal. Flere er gamle kjenninger for  øvede kjentmannspostsamlere, som RundkollenParadiskollen og Bjørgeseterfjell. Nå som Kjentmannskomiteen i sin visdom har plassert en kjentmannspost på Bukollen, er det på tide også å bli venner med også med dette fjerne fjell og dets umiddelbare omgivelser.

LYSNING. Blant furutrærne på det vennlige plateau.

Da jeg nylig besteg disse respektinngydende høyder sammen med Fr. Vesle-Bernhard, veide Kjentmannsbokens formaninger tungt på minnet. Bratt blir det, og det snakkes om Langveggen, som blir beskrevet som en prøvelse for noen hver. Mitt team er ingenlunde blant de barskeste, så denslags språk forstår vi og tar med i planlegging og valg av tidspunkt for vår ekspedisjon.

Til vår lettelse gikk både opp- og nedstigning mer enn greit, selv om vi var glade for at føret var tørt og sikten meget god. Noe annet vær ville det da også være det rene vanvidd å gå i – kun æsler oppsøker vel Nittedalsalpenes precipicer en dag da intet er å se.

De første kilometre av vår tur fra Telenors mystiske techno-park er terrenget skapelig og går delvis på vennlig sto og deretter 600 meter på skogsvei. Så kommer visse prøvelser. Stien forbi Langveggen går noenlunde rett opp lia på noe vi tror er en kliss ny blåsti, den var i hvert fall ikke blåmerket på vår forrige, men nå helt utslitte kart. Her ser vi sant å si ingen vegg og heller ingen avgrunn, men så holder vi oss da også på den merkede sti.

Gradvis endrer dette terreng charakter fra hemmelighetsfull granskog til livlig blandingsskog, og åpner seg gjestrfritt, hvoretter vi trer inn i en lysere del av landskapet, der de blide furutrær strekker seg mot himmelen. På veien passerer vi grensen til Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, som ble vernet i 2016. Stedvis går stien over svaberg, og igjen er vi glad været er tørt; her vil vi ikke komme hverken i regn eller frost. De siste par hundremetre faller skogens teppe fullstendig til side, og vi ser ned i den dype, chartreusegrønne dal og opp igjen mot Nordmarka og dens mange store og små pigger og rygger.

COVER. Selveste Bukollen er førstesidestoff i Kjentmannsheftet 2018-2021. Et riktig oppslag, som de sier i pressen.

Men mest konsentrerer vi oss om det intime topp-platå på 523 meter og dets ærverdige markør av det trigonometriske punkt, reist i tre for lenge siden, men som kanhende ikke blir stående stort lenger. Lenge sitter vi på denne plett, for her er lutter hygge, og følelsen av å ha nådd et viktig mål i den nye sesongs vandringer bruser i årene. Som den informerte kjentmann vil ha merket seg, er det Bukollen som pryder selveste forsiden av Kjentmannsboken 2018-2021, og det med et kunstferdig fotografi knipset på en dag som er enda klarere enn den vi har grepet.

BUKOLLEN
Kjentmannspost 34 i perioden 2018-2021.